Betales det skatt på arv og gave i Norge?
Lurer du på om du må betale skatt etter å ha mottatt arv i Norge? Eller vil noen i familien gi deg en større gave, og du vil vite om det må oppgis i den norske skattemeldingen?
I denne artikkelen forklarer vi hvordan Norge behandler arv og private gaver, når du må føre mottatt formue i skattemelding (skattemelding), og i hvilke situasjoner arv eller gave påvirker andre skatter, for eksempel formuesskatt eller skatt ved salg av en arvet eiendom.
Skatt på arv og gave i Norge
I Norge i 2026 er skattesatsen på arv og privat gave 0 %. Den tidligere arveavgift (arveavgift på arv og enkelte gaver) ble avskaffet fra 1. januar 2014.
Dette betyr at for arv etter personer som døde 1. januar 2014 eller senere og for gaver gitt 1. januar 2014 eller senere, betaler man ikke den klassiske norske arve- eller gaveavgiften. Man leverer heller ikke den tidligere meldingen om arv eller gave til Skatteetaten gjennom arve-/gavemelding.
| Situasjon | Skatt på arv eller gave i Norge | Innlevering av den tidligere typen arve-/gavemelding |
|---|---|---|
| Arv etter en person som døde 1. januar 2014 eller senere | 0 % | Leveres ikke |
| Privat gave gitt 1. januar 2014 eller senere | 0 % | Leveres ikke |
| Arv etter en person som døde i 2013 eller tidligere | Gamle regler kan gjelde | Uoppgitt erverv må ryddes opp i |
| Gave gitt i 2013 eller tidligere | Gamle regler kan gjelde | Uoppgitt erverv må ryddes opp i |
Reglene om avskaffelsen av skatten er beskrevet under den tidligere arveavgift på siden til Skatteetaten, og opphevelsen av den tidligere loven følger av regler publisert i Lovdata.
Arv og gaver før 2014
Hvis saken gjelder arv eller gave fra 2013 eller tidligere, må du sjekke de gamle reglene. I 2013 var de første 470 000 NOK fra samme person fritatt for skatt. For beløp over dette gjaldt ulike satser avhengig av slektskap.
| Grunnlag etter reglene fra 2013 | Barn, adoptivbarn og foreldre | Andre personer |
|---|---|---|
| De første 470 000 NOK fra samme person | 0 % | 0 % |
| Neste 330 000 NOK | 6 % | 8 % |
| Beløp over dette nivået | 10 % | 15 % |
I praksis gjelder de fleste saker i dag allerede reglene etter 2014, men gamle, uoppgitte erverv må fortsatt behandles med forsiktighet.
Hva du må føre i skattemelding
At det ikke er skatt på arv og gave betyr ikke at mottatt formue alltid forsvinner fra den norske skattemeldingen. Hvis du mottar arv eller en pengegave på 100 000 NOK eller mer, må du føre denne informasjonen i skattemelding for året du mottok den.
Dette utløser ikke skatt på selve gaven eller arven. Poenget er å forklare økningen i formuen din, for eksempel et høyere beløp på konto, nedbetaling av lån eller kjøp av bolig med midler fra familien.
I skattemelding må du finne posten "Gave og arv" og føre beløpet. Denne posten er ikke forhåndsutfylt automatisk, så du må legge den til selv hvis den gjelder din situasjon. Fristen for å levere eller endre skattemelding for privatpersoner er som hovedregel 30. april.
Hvis du retter skattemeldingen etter fristen, omtaler vi reglene nærmere i artikkelen Kan jeg rette skattemeldingen etter fristen i Norge?
Når arv eller gave påvirker andre skatter
Å motta arv eller en privat gave beskattes ikke som inntekt. Mottatt formue kan likevel påvirke andre deler av den norske skattemeldingen, særlig når det gjelder penger, eiendom, aksjer, fond eller formue i utlandet.
| Område | Når det er relevant | Hva det betyr for deg |
|---|---|---|
| Formuesskatt (formuesskatt) | Når nettoformuen din etter arv eller gave overstiger grensen | Formuen må føres opp, og det kan oppstå formuesskatt |
| Salg av arvet eiendom | Når du selger hus, leilighet, tomt eller fritidsbolig | Gevinst ved salg kan være skattepliktig, og tap kan være fradragsberettiget |
| Aksjer og fond | Når du mottar eller selger verdipapirer | Ved salg er den historiske anskaffelseskostnaden hos avdøde eller giveren viktig |
| Formue i utlandet | Når du som norsk skattemessig bosatt mottar for eksempel en eiendom eller en konto i Polen | Formuen må føres opp i Norge, med mindre konkrete regler i skatteavtalen begrenser norsk beskatning |
Formuesskatt etter mottak av arv eller gave
Formuesskatt er den norske skatten på nettoformue, altså verdien av formue etter at gjeld er trukket fra. Hvis du etter å ha mottatt arv eller gave har større sparing, eiendom, aksjer eller andre eiendeler, kan verdien av disse øke grunnlaget for denne skatten.
I 2026 er grensene og satsene for formuesskatt som følger:
| Element i formuesskatt i 2026 | Beløp eller sats |
|---|---|
| Grense for enslig person | 1 900 000 NOK nettoformue |
| Grense for ektefeller eller partnere som lignes sammen | 3 800 000 NOK nettoformue |
| Kommunal del | 0,35 % av formuen over grensen |
| Statlig del opp til 21 500 000 NOK | 0,65 % av formuen over grensen |
| Statlig del over 21 500 000 NOK | 0,75 % av det overskytende |
| Samlet sats i det ordinære intervallet | Som hovedregel 1,00 % |
| Samlet sats over 21 500 000 NOK | Som hovedregel 1,10 % |
Ved verdsettelse av enkelte eiendeler brukes det rabatter, for eksempel for primærbolig, aksjer eller driftsmidler i virksomhet. Vi går nærmere gjennom reglene i artikkelen Formuesskatt i Norge - hva er det, og hvem betaler den? 2025, og de gjeldende satsene finner du også i tabellen formuesskatt.
Salg av arvet eller gaveoverført formue
Ved salg av formue er det viktig om det oppstår skattepliktig gevinst. For vanlige kapitalinntekter er skattesatsen i 2026 22 %. For aksjer og utbytte er den effektive satsen i 2026 37,84 %, fordi aksjeinntekten først multipliseres med faktoren 1,72, og deretter beskattes som alminnelig inntekt (vanlig skattepliktig nettoinntekt).
Fra 2014 gjelder regelen om skattemessig kontinuitet (skattemessig kontinuitet). Det betyr at arvingen eller mottakeren overtar de skattemessige historiske verdiene etter avdøde eller giveren. Enkelt sagt: Ved senere salg regner du ikke alltid anskaffelseskostnaden etter markedsverdien den dagen du fikk arven eller gaven, men etter den tidligere skattemessige verdien hos den forrige eieren.
For eiendom gjelder det i tillegg egne regler. Hvis avdøde eller giveren kunne selge eiendommen skattefritt på dødsdagen eller gaveoverføringsdagen, påvirker dette oppgjøret for arvingen eller mottakeren. For vanlig hus eller leilighet er blant annet vilkårene eierskap i mer enn 1 år og bruk som egen bolig i minst 1 av de siste 2 årene viktige. For fritidsbolig gjelder det som hovedregel eierskap i mer enn 5 år og bruk i minst 5 av de siste 8 årene.
Vi beskriver mer om salg og eie av boliger i artikkelen Eiendom i Norge - salg, eie, skatter.
Arv eller gave fra Polen for en person som bor i Norge
Hvis du er skattemessig bosatt i Norge, skal du som hovedregel oppgi hele inntekten og formuen din i Norge, også det som befinner seg i utlandet. Dette gjelder også formue mottatt i Polen, for eksempel penger på en polsk konto, en andel i en leilighet, et hus, en tomt, aksjer eller fond.
Selve mottaket av arv eller privat gave fra Polen utløser ikke norsk skatt på arv og gave. Du må likevel sjekke:
- om beløp på 100 000 NOK eller mer skal føres i posten "Gave og arv" i skattemelding,
- om du etter mottaket kommer over grensen for formuesskatt,
- om du har utenlandsk eiendom, konto, aksjer eller andre eiendeler som skal føres opp i Norge,
- om det ved et senere salg oppstår gevinst som skal skattlegges,
- om polske regler pålegger egne plikter på polsk side.
Hvis du har kontoer, eiendommer eller investeringer i Polen, er også artikkelen Ser Skatteetaten kontoene og formuen min i Polen? nyttig.
Hvis du bare arbeider midlertidig i Norge og er underlagt begrenset skatteplikt her, ser reglene annerledes ut. En person med begrenset skatteplikt i Norge skal som hovedregel ikke oppgi formue i utlandet i Norge. I en slik situasjon må du først fastslå din skattemessige bostedsstatus.
Vi beskriver selvfølgelig bare den norske siden her. På polsk side vil det i de fleste tilfeller allerede være skatt, men her anbefaler vi kontakt med det polske skattekontoret eller et regnskapsbyrå.
Overføring av eiendeler fra Norge til utlandet
Fra 2025 omfatter reglene om exit-skatt (utflyttingsskatt på eiendeler fra Norge) også enkelte situasjoner der eiendeler fra det norske dødsboet går til en arving som er skattemessig bosatt i utlandet. Dette gjelder blant annet aksjer, fond, aksjesparekontoer og enkelte finansielle instrumenter.
Dette er ikke den klassiske arveavgiften. Det er skatt på urealiserte verdistigninger i eiendelene som har oppstått i perioden med norsk skattemessig bosted. Vi utdyper temaet separat i artikkelen Utflyttingsskatt fra Norge, altså Exit-Skatt.
FAQ - ofte stilte spørsmål
Oppsummering
- I 2026 betaler man i Norge ikke skatt på arv eller privat gave for erverv etter 1. januar 2014, og satsen for den tidligere arveavgift er 0 %.
- Arv eller pengegave på 100 000 NOK eller mer må føres i skattemelding under posten "Gave og arv".
- Mottatt formue kan påvirke andre skatter, særlig formuesskatt og skatt på gevinst ved senere salg av eiendom, aksjer eller fond.
- Hvis du er skattemessig bosatt i Norge og mottar formue fra Polen, må du sjekke de norske pliktene knyttet til utenlandsk formue.
Hvis du trenger hjelp med å oppgjøre arv eller gave i Norge, ring oss på: +47 21 38 38 21. Vi hjelper polakker i Norge med å rydde opp i skatte- og formuesforhold.
Artikkelforfatter: Marcin - marcin@efirma.no
