En formuesskatt er en nettobeskatning av en skattyters formue. Dette betyr at verdien av eiendelene minus gjeld erstattes. Eiendeler i hovedsak omfatte en leilighet, annen fast eiendom, kontanter på bankkonto, aksjer, fond eller andre typer investeringer. Ulike typer eiendom verdsettes ulikt og det er også et grunngodtgjørelse.
Nettoformuen beregnes ved å trekke all gjeld fra bruttoformuen og deretter trekke et grunngodtgjørelse på 1,7 millioner kroner (3,7 millioner kroner til sammen for ektepar) fra forvaltningskapitalen. Grunnavlastningen forblir uendret for 2023 sammenlignet med 2022. Nettoformuen er skattepliktig I 2022 er skattesatsen på 0,95 % delt i to deler: 0,70 % går til kommunen og 0,25 % til staten I 2023 øker denne satsen med 0,05 prosentpoeng. 0,95 % til 1,0 % for verdier inntil 20 millioner kroner, og denne økningen gjelder den del av formuesskatten som er tillagt staten (økning fra 0,25 % til 0,3 %).
Ulik verdsettelse av ulike eiendeler
Vanligvis beregnes verdien av en eiendel basert på markedsverdien, men det er forskjellige verdsettelsesregler for ulike typer eiendeler. De siste årene har rabatter på verdien av «arbeidskapital» økt. Det betyr at aksjer, aksjefond og næringseiendom nå verdsettes til en lavere verdi enn tidligere. Etter at den nye regjeringen tok makten, ble disse rabattene imidlertid redusert.
Økt eiendomsskattesats
Gjeldende eiendomsskattesats er 0,95 % av verdier opp til 20 millioner kroner og 1,1 % av verdier over 20 millioner kroner. I tillegg er det en grunnskattelettelse som fritar verdier inntil 1,7 millioner kroner fra beskatning. Både grunnfradraget og skattesatsen på 1,1 % foreslås opprettholdt.
Endringer i eiendomsskatt fra 2022 til 2023
Grunnavlastningen forblir 1,7 millioner kroner for enslige og 3,4 millioner kroner for ektepar. Formuesskattesatsen for dødsbo under 20 millioner kroner øker fra 0,95 % til 1,0 % ved å øke statens sats fra 0,25 % til 0,3 %. Satsen for bo over 20 millioner kroner er uendret på 1,1 %. En verdirabatt ved fastsettelse av boet ditt gir deg en reduksjon i verdien av enkelte eiendeler – den såkalte verdi rabatt. For enkelte eiendeler får du også en reduksjon i gjeldsfradraget ditt – det såkalte gjeldsreduksjon.
For en skattyter i Norge er viktige endringer i eiendomsskatten i 2023 blant annet en økning i skattesatsen og en reduksjon i skattelette knyttet til eiendomsrett. Selv om de fleste norske skattytere ikke betaler eiendomsskatt, er ca. 14 % av de som leverer selvangivelse i Norge forpliktet til å betale denne avgiften. Men når økte skatter fører til utstrømning av eiendeler, virksomheter og risikokapital fra NOKaj, rammes alle. Hva er egentlig skatteendringene som bekymret de rikeste innbyggerne i NOKaj, og hvilke skatteendringer vil påvirke resten av samfunnet?
Eiendomsskatt i korte trekk
En formuesskatt er en beskatning av en skattyters nettoformue, inkludert verdien av eiendeler fratrukket gjeld. Disse eiendelene er hovedsakelig en leilighet, annen eiendom, kontanter på bankkonto, aksjer, fond eller andre investeringer. Ulike eiendeler verdsettes på forskjellige måter og basisavlastning spiller en nøkkelrolle.
Nettoformuen beregnes ved å trekke total gjeld fra bruttoformuen og deretter trekke et grunngodtgjørelse på 1,7 millioner kroner (3,7 millioner kroner til sammen for ektepar) fra totalformuen. Grunnskattelettelsen forblir på 2022-nivå. Nettoboet beskattes med 0,95 % for skatteåret 2022.
Satsen på 0,95 % er delt i to deler: 0,70 % går til kommunen og 0,25 % til staten, som er en økning på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med 2021. I 2023 øker denne satsen med ytterligere 0,05 prosentpoeng.
Verdsettelse av aktiva
Grunnprinsippet for verdivurdering er markedsverdi, men det er ulike verdsettelsesprinsipper for ulike typer eiendeler. Rabatter på verdien av «arbeidskapital» har økt de siste årene, noe som betyr at aksjer, aksjefond og næringseiendom nå verdsettes til en lavere verdi enn tidligere. Etter at den nye regjeringen tok makten, ble imidlertid disse rabattene redusert.
Gjeldende eiendomsskattesats er 0,95 % av verdier opp til 20 millioner kroner og 1,1 % av verdier over 20 millioner kroner. I tillegg er det en grunnskattelettelse som fritar verdier inntil 1,7 millioner kroner fra beskatning. Både grunnfradraget og skattesatsen på 1,1 % foreslås opprettholdt.
Departementet foreslår å øke formuesskattesatsen fra 0,95 % til 1,0 % for verdier inntil 20 millioner kroner, og denne økningen gjelder den del av formuesskatten som tilfaller staten (en økning fra 0,25 % til 0,3 %). . Denne endringen forventes å tre i kraft fra skatteåret 2023.
Hvordan beregne formue i 2023?
- eiendommen der du bor (iht. adresse i folkeregisteret): 25 % (30 % for den delen som overstiger verdien av 10M)
- utenlandsk eiendom og fritidsbolig i Norge: 80 % (i tillegg verdsettes utenlandsk eiendom til 30 % av markedsverdien)
- andre eiendommer: 100 %
- aksjer, obligasjoner, verdipapirer: 80 %
- kontanter på konto og fysisk: 100 %
- biler og andre anleggsmidler: 100 %
- NOKypto lommebøker: 100 %
- lån – tilordnes spesifikke finansierte objekter og trekkes fra eiendeler i denne andelen.
Endringer i eiendomsskatt fra 2022 til 2023
Grunnavlastningen forblir 1,7 millioner kroner for enslige og 3,4 millioner kroner for ektepar. Formuesskattesatsen for dødsbo under 20 millioner kroner øker fra 0,95 % til 1,0 %, ved å øke statens sats fra 0,25 % til 0,3 %. Satsen for bo over 20 millioner kroner er uendret på 1,1 %. Rabatt på verdi ved fastsettelse av eiendeler betyr å redusere verdien av visse eiendeler - den såkalte verdi rabatt. For enkelte eiendeler får du også en reduksjon i gjeldsfradraget ditt – det såkalte gjeldsreduksjon.
