Grunnbeløpet G i Norge i 2026 - betydning for ytelser og pensjon

Grunnbeløpet G vises i vedtak om ytelser, uføretrygd og pensjon i Norge. Dersom du søker hos NAV eller allerede mottar en ytelse, kan en endring i G påvirke inntektsgrensen, det maksimale beregningsgrunnlaget eller minstesatsen.

I denne artikkelen forklarer vi hvor mye G er i 2026, fra når de nye beløpene gjelder, og hvordan de påvirker de viktigste ytelsene og norsk pensjon.

Hvor mye er grunnbeløpet G i 2026?

Grunnbeløpet, altså grunnbeløpet G, er en lovbestemt parameter i det norske folketrygdsystemet. G brukes blant annet til å fastsette:

• minsteinntekten som kreves for å få en ytelse,
• maksimal inntekt som tas med i beregningen,
• minstesatser for uføretrygd og deler av pensjonen,
• størrelsen på enkelte ytelser som er fastsatt som et multiplum av G.

G er ikke et beløp som utbetales automatisk. Dersom en ytelse utgjør 66 % av inntekt opp til 6 G, betyr det at inntekten bare tas med opp til den angitte grensen, og at satsen på 66 % først deretter brukes.

G reguleres hvert år med virkning fra 1. mai. Reglene for reguleringen er fastsatt i folketrygdloven.

Gjennomsnittlig G er lavere enn satsen som gjelder fra mai, fordi den omfatter fire måneder med det gamle beløpet og åtte måneder med det nye:

(130 160 × 4 + 136 549 × 8) ÷ 12 = 134 419 NOK

De mest brukte multiplene av G fra 1. mai 2026 er:

Beløpene i vedtaket kan avvike med 1 NOK fra enkel multiplikasjon på grunn av avrundingsregler.

Hvordan påvirker G ytelser for arbeidstakere og foreldre?

G kan fastsette både den laveste inntektsgrensen som kreves for å få en ytelse, og den øvre grensen for beregningsgrunnlaget. Den endelige utbetalingen avhenger også av når retten oppstår, tidligere inntekt og de øvrige vilkårene for den aktuelle ytelsen.

Dagpenger

For dagpenger må tidligere inntekt være minst:

• 204 824 NOK, altså 1,5 G, de siste 12 månedene eller
• 409 647 NOK, altså 3 G, samlet de siste 36 månedene.

Ytelsen utgjør opptil 62,4 % av tidligere inntekt, men inntekt over 819 294 NOK, altså 6 G, øker ikke beregningsgrunnlaget. Det er ikke nok å oppfylle inntektskravet alene. Du må også oppfylle de øvrige vilkårene, blant annet ha mistet minst 50 % av den samlede arbeidstiden, registrere deg som arbeidssøker og sende meldekort.

Vi gjennomgår alle vilkårene i artikkelen om dagpenger i Norge. Hvis du ønsker det, hjelper vi deg gjerne med å forberede søknaden: dagpenger/permittering.

Sykepenger og foreldrepenger

For sykepenger er det maksimale årlige beregningsgrunnlaget 6 G, altså 819 294 NOK. Den nye grensen har først og fremst betydning dersom arbeidsuførheten startet 1. mai 2026 eller senere. Vi forklarer de detaljerte reglene for utbetaling ved sykdom i artikkelen Sykemelding, sykepenger og egenmelding - hva ved sykdom i Norge?

For foreldrepenger er minsteinntekten omregnet til år 0,5 G, altså 68 275 NOK, og ytelsen dekker inntekt opp til 6 G, altså 819 294 NOK. Du må også ha hatt inntekt eller mottatt en kvalifiserende ytelse i minst 6 av de siste 10 månedene før stønadsperioden starter. Du finner mer informasjon i artikkelen Hvor mye er foreldrepenger, og hvor lenge varer foreldrepermisjonen i Norge?

For lovbestemte krav til minsteinntekt ved disse ytelsene gjelder de nye grensene som følger av G fra 1. juni 2026. For det maksimale grunnlaget på 6 G er det derimot datoen retten oppstår som er avgjørende. Selve økningen i G fra 1. mai fører ikke til høyere utbetaling for alle ytelser som startet tidligere.

AAP, uføretrygd og ytelser etter dødsfall

For langsiktige ytelser påvirker G det maksimale beregningsgrunnlaget, minstesatsene eller selve størrelsen på ytelsen.

AAP

AAP utgjør som hovedregel 66 % av tidligere inntekt. Inntekt tas med opp til 6 G, altså 819 294 NOK, og derfor er den maksimale fulle satsen om lag 540 734 NOK brutto per år.

Ved beregningen brukes det gunstigste av to alternativer: inntekten i det siste året før arbeidsevnen ble redusert, eller gjennomsnittsinntekten i de tre siste årene. Det årlige grunnlaget deles på 260 arbeidsdager. Den faktiske utbetalingen avhenger blant annet av arbeid som utføres, graden av nedsatt arbeidsevne og innsendte meldekort.

Vi forklarer reglene nærmere i artikkelen Arbeidsavklaringspenger AAP - den viktigste informasjonen. Du trenger ikke gå gjennom hele prosessen alene - vi hjelper deg gjerne gjennom tjenesten AAP - ytelse etter ulykke eller langvarig arbeidsuførhet.

Uføretrygd

Uføretrygd utgjør som hovedregel 66 % av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene. Også her gjelder grensen på 6 G, slik at maksimal ytelse ved 100 % uføregrad er om lag 540 734 NOK brutto per år.

Minstesatsen avhenger blant annet av sivilstatus, alder da uførheten oppstod, uføregrad og trygdetid. Ved kortere trygdetid i Norge kan beløpet reduseres forholdsmessig.

Fra 1. oktober 2026, med virkning for inntekt fra 1. januar 2026, ble beløpet for ekstra inntekt uten reduksjon i uføretrygden endret:

• i de første 24 månedene du mottar ytelsen, er det fortsatt 0,4 G, altså 54 619,60 NOK,
• etter 24 måneder er det 1 G, altså 136 549 NOK.

For personer som fikk innvilget uføretrygd før 1. januar 2024, skal grensen på 1 G tas med for hele 2026. Den individuelle grensen kan være høyere, fordi den også omfatter inntekt som ble vurdert som mulig å oppnå etter at uførheten oppstod. Fra 1. juli 2026 kan reduksjonen i ytelsen ikke overstige 70 % av inntekt som overstiger den individuelle grensen.

Hvordan påvirker G pensjonen i 2026?

For pensjon må man skille mellom opptjening av framtidig pensjon, regulering av pensjon som allerede utbetales og minste nivåer for ytelser. I 2026 ble det brukt forskjellige satser for disse.

Pensjon som fortsatt opptjenes

For personer født i 1963 eller senere tilføres 18,1 % av pensjonsgivende inntekt hvert år til pensjonsbeholdningen, opp til 7,1 gjennomsnittlig G. I 2026 er inntektsgrensen som tas med ved opptjening om lag 954 375 NOK.

Dersom du tjener mer, vil inntekten over denne grensen ikke øke pensjonsbeholdningen i det norske offentlige systemet. Tidligere opptjent beholdning ble økt med 4,91 % i 2026.

Pensjon som allerede utbetales

Løpende pensjon ble ikke økt nøyaktig like mye som G. Fra 1. mai 2026 økte utbetalt pensjon og AFP i offentlig sektor med 4,69 %. Denne satsen tar hensyn til regulering basert på gjennomsnittlig lønns- og prisvekst.

Derfor er økningen i G på 4,91 % og økningen i utbetalt pensjon på 4,69 % to separate verdier.

Minste nivåer for pensjon

Etter den ekstra økningen på 8 000 NOK per år er satsene for minste pensjonsnivå som gjelder fra 1. mai 2026:

Etterbetaling som følge av den ekstra økningen var planlagt i september 2026. De oppgitte satsene gjelder i hovedsak personer som omfattes av de gamle reglene, mottar 100 % pensjon og har full trygdetid.

For garantipensjon etter de nye reglene er satsene fra 1. mai 2026:

Fullt minste nivå krever som hovedregel 40 års trygdetid. Ved kortere trygdetid kan den norske delen av ytelsen være forholdsmessig lavere. Arbeidsperioder i Polen kan hjelpe deg med å oppfylle vilkårene for retten til ytelsen, men sikrer ikke automatisk full norsk sats. Vi forklarer betydningen av en kort arbeidsperiode nærmere i artikkelen Hvilken pensjon fra Norge har du rett på etter noen år i arbeid?

Hvis du nærmer deg pensjonsalder, hjelper vi deg gjerne med å kontrollere trygdetiden og forberede søknaden: Alderspensjon - pensjon i Norge.

FAQ - ofte stilte spørsmål

Oppsummering

• Fra 1. mai 2026 er 1 G 136 549 NOK, og gjennomsnittlig G for hele året er 134 419 NOK.
• Den mest brukte grensen på 6 G er 819 294 NOK og begrenser grunnlaget for mange ytelser og uføretrygd.
• G økte med 4,91 %, men utbetalte pensjoner ble økt med 4,69 % etter en annen mekanisme.
• Hvordan det nye G påvirker utbetalingen din, avhenger av typen ytelse, datoen retten oppstår, inntekt og trygdetid.

Hvis du trenger hjelp med ytelser eller pensjon, ring oss: +47 21 38 38 21. Vi hjelper deg med å få orden på ytelsessakene.

Artikkelforfatter: Marcin - marcin@efirma.no