Timebank, avspasering – hva er reglene?

I Norge har vi mulighet til a bruke avspasering, altså fritid i stedet for overtid. Dette skaper ofte konflikter med arbeidsgiver og usikkerhet, selv om det ikke burde det, fordi både lovregler og interne avtaler i bedrifter fastsetter hvordan og nar man kan jobbe utover normal arbeidstid, og hvilke rettigheter og plikter som følger av slike timer. Vi forklarer derfor hva reglene er ved overtid, hvordan timebank fungerer og hvordan avspasering ser ut?

TIMEBANK OG AVSPASERING – HVA BETYR DET?

 La oss begynne med a forklare de viktigste tingene:

Timebank – er en bank der du samler timer som er jobbet utover den vanlige, avtalte arbeidstiden.

Avspasering – a legge disse timene til side til senere som fridager. Dette er en frivillig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver (noen ganger likevel palagt ovenfra).

For eksempel: hvis du vanligvis jobber 4 timer om dagen, og en dag jobber 4 timer ekstra, har du dermed 4 timer i timebanken. For denne tiden har du ikke krav pa lønn. Men du har rett til a ta den ut senere som betalte fridager (i tillegg til vanlig betalt ferie). Samlet sett vil de være 100% betalt, bare med forsinkelse.

Et annet eksempel gjelder avspasering av overtid. La oss si at du jobber full stilling 40 timer/uke og i en av ukene har jobbet inn 8 timer i timebanken. Arbeid utover 40 timer forplikter arbeidsgiver til a betale overtidstillegg (minst 40%), og i tillegg har du rett til a ta ut en 100% betalt fridag. Til slutt vil disse ekstra timene være betalt med 140% – 40% med en gang, 100% nar du bruker fridagene.

HVA REGNES SOM OVERTID?

 Vi snakker om overtid nar en arbeidstaker jobber utover den lovbestemte grensen for normal arbeidstid – slik sier de norske reglene. I praksis regnes det som overtid nar du jobber:

• Mer enn 9 timer per dag, eller
• Mer enn 40 timer per uke.

Hvis du jobber utover din standard arbeidstid, fastsatt i avtalen, men fortsatt mindre enn 9 timer per dag eller 40 timer per uke, regnes dette som “merarbeid”, altsa ekstra arbeid. Slikt arbeid gir ikke rett til ekstra overtidsbetaling, men til vanlig timelonn og gir heller ikke rett til avspasering.

Overtid begynner nar du jobber mer enn 9 timer i døgnet eller over 40 timer i uken. I sa fall har du krav pa et overtidstillegg pa minst 40% av din sats.

Dersom du derimot har avtalt “gjennomsnittsberegning”, kan du individuelt avtale med arbeidsgiver at du i løpet av 24 timer jobber maksimalt 10 timer, og i løpet av 7 dager – 48 timer. I dette tilfellet:

• Ukentlig arbeidstid er maks 50 timer (utover dette regnes det som overtid)
• Gjennomsnittlig arbeidstid i en 8-ukersperiode er maks 48 timer/uke – dermed er maksimal arbeidstid i løpet av 8 uker 48×8 = 384 timer (utover dette regnes det som overtid)
• I løpet av 52 uker kan arbeidstiden ikke overstige et gjennomsnitt pa 40 timer per uke – dermed er antall timer per ar 40*52 = 2080 (utover dette regnes det som overtid)

Hvis bedriften du jobber i er omfattet av tariffavtale, kan disse grensene være enda høyere. Det kan avtales maksimalt 12,5 timers arbeid i løpet av 24 timer, maks 48 timer i løpet av 7 dager – gjennomsnittsberegnet over 8 uker med maksimal arbeidstid pa 54 timer i en enkelt uke.

Alternativt kan bedriften du jobber i ha avtale med arbeidsdepartementet, og da kan maksimal arbeidstid være opptil 13 timer i løpet av 24 timer.

HVOR MYE OVERTID KAN MAN JOBBE?

Hovedgrensen er 200 timer i løpet av 52 uker. Hvis bedriften er bundet av tariffavtale, er det imidlertid mulig a øke denne grensen til 300 timer. Alt avhenger av avtalene som inngas med tillitsvalgte i bedriften.

Nar det gjelder fridager i timebanken (timebank), finnes det ingen lovbestemte regler for bruk og overføring. Du ma ha skriftlige avtaler med arbeidsgiver om dette; i større bedrifter vil dette ofte sta i arbeidsreglementet.

TIMEBANK – GENERELLE REGLER

 Generelt kan man avtale med arbeidsgiver nesten pa hvilken som helst mate, sa lenge det ikke bryter med arbeidsmiljøloven. Vanligvis snakker vi om “plusstimer” – nar vi jobber overtid eller mertid som skal tas ut senere, og “minustimer” – nar vi tar ut for mye fri i forhold til opptjente timer. Følgende regler gjelder:

• plusstimer – ma brukes i den aktuelle perioden (som regel aret). Det er bare mulig a overføre en del til neste periode.
• minustimer – hvis de oppstar, kan de trekkes fra lennen ved avslutning av perioden.
• Dersom plusstimer ikke overføres – skal de utbetales.
• Uttak av plusstimer er betalt fri med vanlig lønn.
• Man ma ikke glemme at overtidstillegget pa minst 40% fortsatt gjelder.
• I de fleste tilfeller kan avspasering omgjøres til penger.

AVSPASERING – REGLER I STATLIGE BEDRIFTER

• I alle tilfeller er det nødvendig a fa forhandsgodkjenning fra arbeidsgiver for a bruke avspasering.
• Alle plusstimer du har samlet opp, skal brukes som fri. Derfor bør du og arbeidsgiver planlegge avspasering minst fire maneder før slutten av perioden.
• Til neste periode kan det overføres maksimalt 50 overtidstimer og 10 minustimer. Hvis du overskrider grensen pa 10 minustimer, blir dette trukket fra lennen din. Overtid utover 50 timer annulleres uten kompensasjon.
• I løpet av ett kalenderar kan man avspasere maksimalt 180 overtidstimer.
• Alle plusstimer og minustimer ma brukes i oppsigelsestiden.

NAR KAN JEG BRUKE TIMER I BANKEN?

Du kan søke om a bruke fri fra timebanken nar som helst, men arbeidsgiver har rett til a avslå søknaden hvis det anses som mer fordelaktig for virksomheten. En nødvendig forutsetning for a bruke fri gjennom avspasering er at du pa forhånd har jobbet inn overtid utover den avtalte arbeidstidsnormen. Med andre ord: først overtid – deretter avtale om og uttak av den som betalte fridager.

OPPSUMMERING

Handtering av overtid og avspasering (fritid i stedet for overtid) er en kompleks prosess som krever bade forstaelse av regelverket og evne til effektiv planlegging. Regelverket fastsetter hvor mye overtid en arbeidstaker kan jobbe i løpet av et ar, og trekker opp rammene for kompensasjon for overtidsarbeid. Det er verdt a merke seg at mange av disse reglene kan tilpasses gjennom interne avtaler i bedriften. Derfor er det sa viktig at arbeidstakere og arbeidsgivere har jevnlig kontakt for a planlegge og avregne overtid, noe som bidrar til a unnga potensielle misforstaelser og konflikter.