Hva er engangsstønad, og hvem har rett til den?

Venter du barn i Norge, men har ikke lang nok arbeidserfaring til å få foreldrepenger? Eller lurer du på om du kan få et engangsbeløp i stedet for en ytelse som utbetales i permisjonstiden?

I denne artikkelen forklarer vi hva engangsstønad er, hvor mye den utgjør i 2026, hvem som kan få den, og hvilken betydning medlemskap i det norske folketrygdsystemet har. Vi viser også når og hvordan du søker.

Hva er engangsstønad?

Engangsstønad er en engangsytelse som utbetales av NAV i forbindelse med fødsel eller adopsjon av et barn. Formålet er å dekke en del av utgiftene som oppstår når familien får barn.

Ytelsen er først og fremst beregnet på personer som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. En person som oppfyller vilkårene for foreldrepenger, kan også bevisst velge engangsstønad, men begge ytelsene kan ikke mottas for samme barn.

Det rettslige grunnlaget for ytelsen er § 14-17 i den norske folketrygdloven.

Hvem har rett til engangsstønad?

Oftest er det moren som får engangsstønad, dersom hun:

• føder et barn eller adopterer et barn som er under 15 år,
• ikke har rett til foreldrepenger eller velger engangsstønad i stedet for denne ytelsen,
• har vært medlem av folketrygden i minst 12 sammenhengende måneder rett før forventet fødselsdato eller datoen for overtakelse av omsorgen ved adopsjon.

Ytelsen avhenger ikke av familiens inntekt eller formue. Den andre forelderens høye inntekt tar ikke bort retten til engangsstønad. Det er rettighetene til personen som søker, som teller.

Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til ytelsen.

Når kan far eller en annen omsorgsperson få ytelsen?

Faren, medmoren eller en annen omsorgsperson kan bare få engangsstønad i særskilte situasjoner, blant annet når:

• en mann adopterer et barn alene,
• moren dør i forbindelse med fødsel eller adopsjon, og ytelsen ikke tidligere er utbetalt,
• faren eller medmoren overtar omsorgen for barnet innen 58 uker og 1 dag etter fødselen eller adopsjonen med hensikt om å overta det fulle foreldreansvaret,
• en annen person overtar omsorgen etter at en forelder er død, og har eller får foreldreansvar.

Personen som overtar retten til ytelsen, må selv oppfylle kravet om 12 måneders medlemskap i folketrygden.

Hvordan fastsettes medlemskap i folketrygden?

Hvis du arbeider i Norge, er du vanligvis medlem av folketrygden fra første arbeidsdag. Ved opphold uten arbeid oppstår medlemskap vanligvis når lovlig opphold i Norge skal vare i minst 12 måneder.

Et norsk fødselsnummer, skattekort, registrering i folkeregisteret eller betaling av skatt avgjør ikke i seg selv medlemskapet. Statusen fastsettes etter trygdereglene, og du finner detaljert informasjon i reglene om medlemskap i folketrygden.

Personer som er utsendt til Norge av en polsk arbeidsgiver og omfattes av attest A1, bør være særlig oppmerksomme. I utsendingsperioden forblir de vanligvis i det polske systemet og er ikke medlemmer av folketrygden.

Perioder med dekning kun i det polske ZUS-systemet erstatter som hovedregel ikke de påkrevde 12 månedene i det norske systemet. Engangsstønad er unntatt fra EØS-koordineringen av ytelser, og polske og norske forsikringsperioder skal derfor ikke automatisk legges sammen.

Hvor mye utgjør engangsstønad i 2026?

I 2026 utgjør engangsstønaden 92 648 NOK per barn. Beløpet utbetales én gang.

Engangsstønad er fritatt for inntektsskatt. NAV utbetaler hele det innvilgede beløpet uten forskuddstrekk. Det opptjenes heller ikke feriepenger av ytelsen.

Engangsstønad og foreldrepenger

Rett til foreldrepenger oppstår som hovedregel etter at du har hatt inntekt eller angitte ytelser i minst 6 av de siste 10 månedene, med en årsinntekt på minst 0,5 G. Fra 1. mai 2026 er denne grensen 68 274,50 NOK per år.

Før du tar en beslutning, bør du sammenligne den samlede verdien av begge ytelsene og hvordan valget påvirker den andre forelderens rettigheter. Når det er fattet et positivt vedtak om én av dem, er valget som hovedregel ikke mulig å omgjøre. Ved flerlinggraviditet kan du ikke velge foreldrepenger for ett barn og engangsstønad for det andre.

Vi beskriver reglene for beregning og utbetalingsperioden nærmere i artikkelen Hvor mye utgjør foreldrepenger, og hvor lenge varer foreldrepermisjonen i Norge?

Hvordan og når skal du søke?

Moren kan tidligst søke i svangerskapsuke 22. Den endelige fristen er som hovedregel 6 måneder fra fødsels- eller adopsjonsdatoen. Hvis fristen oversittes, fører det vanligvis til at retten til ytelsen faller bort.

Den elektroniske søknaden om engangsstønad er den enkleste måten å søke på. Ordinær saksbehandlingstid er anslagsvis 6 uker, mens internasjonale saker tar rundt 3 måneder. Etter et positivt vedtak skjer utbetalingen vanligvis innen omtrent 1 uke.

Hvis du vil unngå feil og manglende vedlegg, hjelper vi deg gjerne med å forberede søknad om engangsstønad.

FAQ - ofte stilte spørsmål

Oppsummering

• Engangsstønad er en engangsytelse knyttet til fødsel eller adopsjon av et barn, og utgjør i 2026 92 648 NOK per barn.
• Søkeren må ha minst 12 sammenhengende måneder med medlemskap i folketrygden rett før forventet fødselsdato eller overtakelse av omsorgen.
• Ytelsen er skattefri, og det opptjenes ikke feriepenger av det utbetalte beløpet.
• Søknaden må som hovedregel sendes senest innen 6 måneder etter fødselen eller adopsjonen.

Hvis du trenger hjelp med å søke om engangsstønad, ring oss: +47 21 38 38 21. Vi hjelper polakker i Norge med å få orden på ytelsessakene sine.

Artikkelforfatter: Marcin - marcin@efirma.no