Driftsstans på grunn av frost eller snø - beholder arbeidstakeren lønnen?
Har frosten stanset arbeidet på byggeplassen, har snøen blokkert leveranser, eller har arbeidsgiveren sendt hele laget hjem? I en slik situasjon oppstår spørsmålet om du fortsatt har krav på lønn for den avlyste vakten.
I denne artikkelen forklarer vi hva korrekt permittering innebærer, hvordan en vanlig norsk vinter skiller seg fra en ekstraordinær naturhendelse, og når arbeidsgiverens utbetalinger kan erstattes av dagpenger fra NAV. Reglene og beløpene som oppgis, gjelder for 2026.
Når beholder arbeidstakeren lønnen?
Frost, snø eller manglende mulighet til å utføre arbeidet fratar deg ikke automatisk retten til lønn. Dersom du står klar til å arbeide, men arbeidsgiveren avlyser vakten, skal vedkommende som hovedregel fortsatt betale avtalt lønn.
For midlertidig å fritas fra lønnsplikten må arbeidsgiveren ha en saklig og midlertidig grunn knyttet til virksomheten, og bruke permittering på riktig måte. Arbeidsforholdet består fortsatt, men du slutter helt eller delvis å utføre arbeid. Vi forklarer selve prosedyren nærmere i artikkelen Hva betyr permittering, og hvilke rettigheter har du da?
| Situasjon | Rett til lønn |
|---|---|
| Arbeidsgiveren avlyser arbeidet, men bruker ikke permittering på riktig måte | Du beholder som hovedregel vanlig lønn |
| Permittering på grunn av typiske vinterforhold | Vanlig lønn i varslingsperioden, deretter lønn fra arbeidsgiveren i 15 arbeidsdager |
| Permittering direkte forårsaket av en ekstraordinær naturhendelse | Ingen lønnsperiode på 15 dager for arbeidsgiveren, dersom vilkårene for det lovbestemte unntaket er oppfylt |
| Virksomheten er i drift, men du kan ikke komme deg på jobb på grunn av snø | Du har ikke automatisk rett til lønn for fraværet |
Arbeidsgiveren kan ikke bare erklære at hele dagen er ulønnet på grunn av dårlig vær. Dersom den påkrevde varslingsperioden ikke er overholdt, kan du kreve lønn for den manglende delen av perioden.
Vanlig vinter og ekstraordinær naturhendelse
Typisk snøfall, sesongmessig frost og forutsigbare problemer som oppstår om vinteren, kan begrunne permittering dersom de faktisk hindrer arbeidet. De er imidlertid vanligvis ikke nok til å utelate 15 dager med lønn finansiert av arbeidsgiveren.
Unntaket gjelder brann, ulykke eller ekstraordinære naturhendelser. Dette følger av § 3 i permitteringslønnsloven. Ved permittering som er direkte forårsaket av en slik hendelse, gjelder ikke den lovbestemte lønnsperioden på 15 dager.
| Kjennetegn | Vanlige vinterforhold | Ekstraordinær naturhendelse |
|---|---|---|
| Eksempel | Typisk frost, regelmessig snøfall, forutsigbare utfordringer på byggeplassen | Plutselig ekstrem kulde, flom, ras eller en hendelse av uvanlig omfang |
| Forutsigbarhet | Forhold som normalt forekommer på det aktuelle stedet og tidspunktet av året | En uvanlig, plutselig eller vanskelig forutsigbar hendelse |
| Varslingsperiode | Som hovedregel 14 kalenderdager | Som hovedregel 2 kalenderdager, dersom vilkårene for kortere frist er oppfylt |
| Lønn etter at permitteringen starter | 15 arbeidsdager finansiert av arbeidsgiveren | Ingen lønnsperiode på 15 dager |
Vurderingen avhenger blant annet av arbeidsstedet, årstiden, værvarslene, hendelsens omfang og muligheten for å flytte arbeidstakerne til andre oppgaver. En temperatur som er uvanlig sør i Norge, kan være et normalt vinterforhold nord i landet.
Arbeidsgiveren bør også kunne vise at vedkommende har iverksatt rimelige tiltak for å begrense driftsstansen. Muligheten til å endre arbeidstiden, sikre arbeidsplassen, varme opp arbeidsstedet eller tildele andre oppgaver kan ha betydning.
Hvordan utbetales lønn under permittering?
Ved permittering som skyldes vinterforhold, er rekkefølgen på utbetalingene slik:
Varslingsperiode
Varer som hovedregel i 14 kalenderdager. Arbeidstakeren får vanlig lønn, uavhengig av om arbeidsgiveren kan tilby arbeid.
De første 15 arbeidsdagene av permitteringen
Arbeidsgiveren betaler lønn beregnet etter reglene som gjelder for arbeidsgiverperioden.
Etter at lønnsperioden er avsluttet
Arbeidstakeren kan gå over til dagpenger fra NAV dersom vilkårene for ytelsen er oppfylt og søknad er sendt inn.
Ved full permittering tilsvarer lønnen per dag gjennomsnittlig lønn for en arbeidsdag. Ved delvis permittering betaler arbeidsgiveren for arbeidet som utføres, og dagene i lønnsperioden opptjenes forholdsmessig etter reduksjonen i arbeidstiden. Ved en reduksjon i arbeidstiden på 50 % kan det ta omtrent 30 arbeidsdager å opptjene tilsvarende 15 hele dager.
Perioder der du uansett ikke ville ha arbeidet, for eksempel ferie eller fullt sykefravær, regnes ikke med i de 15 dagene. Lørdag, søndag eller helligdag teller bare dersom du etter arbeidsplanen skulle ha jobbet.
Når du ikke lenger har rett til lønn, kan du søke om dagpenger. I 2026 utgjør ytelsen som hovedregel 62,4 % av tidligere inntekt, men NAV tar bare hensyn til inntekt opp til 819 294 NOK, som tilsvarer 6 G. NAV trekker også en egenandel som tilsvarer 3 dager med dagpenger. Vi beskriver de detaljerte vilkårene i artikkelen Dagpenger i Norge - hvilke regler gjelder?
Dersom du vil sende inn dokumentene uten problemer, hjelper vi deg gjerne med å utarbeide søknaden: Dagpenger ved permittering.
Temperatur, sikkerhet og reise til jobb
Norske regler fastsetter ikke én bestemt temperatur der utendørsarbeid automatisk må stanses. Grensen på -20 °C, som forekommer i enkelte bransjeavtaler, er ikke en generell lovbestemt grense for alle arbeidstakere.
Arbeidsgiveren må vurdere samlet:
- temperatur og vindstyrke,
- fuktighet og nedbør,
- type og intensitet på arbeidet,
- hvor lenge man oppholder seg i kulden,
- tilgang til et oppvarmet rom,
- verneklær og verneutstyr.
Avhengig av risikoen må arbeidsgiveren sørge for ekstra verneklær, hyppigere pauser, et oppvarmet hvilested eller endret organisering av arbeidet. Vi omtaler reglene om klær mer utførlig i artikkelen Må arbeidsgiveren i Norge skaffe arbeidsklær og vinterklær?
Du bør ikke forlate arbeidsplassen på eget initiativ bare fordi du mener temperaturen er for lav. Meld fra om problemet til nærmeste leder, verneombudet eller bedriftshelsetjenesten. Verneombudet kan stanse arbeidet dersom videre arbeid medfører en umiddelbar fare for helse eller liv.
Situasjonen er annerledes dersom virksomheten er i normal drift, men snø, is eller innstilt transport hindrer deg i å komme deg på jobb. Ansvaret for å møte på jobb ligger som hovedregel hos arbeidstakeren. En løsning kan være avtalt hjemmekontor, senere oppstart av vakten, innarbeiding av timer, ferie eller ulønnet permisjon.
Hva bør du gjøre når arbeid avlyses på grunn av været?
Når du får beskjed om at arbeidet er avlyst, bør du avklare om arbeidsgiveren har iverksatt permittering og på hvilket grunnlag lønnen skal stanses.
NAV anbefaler å sende søknaden omtrent 2 uker før den siste dagen du har rett til lønn. Dersom du ennå ikke har alle vedleggene, må de manglende dokumentene som hovedregel ettersendes innen 14 dager.
Ta vare på arbeidsavtalen, arbeidsplanen, timelister, meldinger om avlyste vakter, permitteringsvarselet og lønnsslippene. Dersom arbeidsgiveren nekter å betale, bør du først sende et skriftlig krav om forklaring og utbetaling av det du har til gode. Vi beskriver den videre fremgangsmåten i artikkelen Hva gjør du når arbeidsgiveren i Norge ikke betaler lønn?
Du trenger ikke å føre tvisten med arbeidsgiveren alene. Vi hjelper deg gjerne med å kreve inn pengene gjennom tjenesten Inndrivelse av krav fra tidligere arbeidsgiver.
FAQ - ofte stilte spørsmål
Oppsummering
- Frost eller snø fører ikke automatisk til at du mister retten til lønn.
- Ved vanlig permittering betaler arbeidsgiveren som hovedregel lønn i varslingsperioden og i ytterligere 15 arbeidsdager.
- Unntaket fra perioden på 15 dager gjelder ekstraordinære naturhendelser, ikke typisk vintervær.
- Dersom virksomheten er i drift, men du ikke kan komme deg på jobb, har du ikke automatisk rett til lønn for fraværet.
Dersom du trenger hjelp til å avklare retten til lønn ved værrelatert driftsstans, kan du ringe oss på: +47 21 38 38 21. Vi hjelper polakker i Norge med å få orden på arbeidsforhold og ytelser.
Artikkelforfatter: Marcin - marcin@efirma.no
