Hvilke skattefradrag finnes i Norge for 2025?

Alle som bor og jobber i Norge, vil før eller siden komme i kontakt med skatt. Det norske skattesystemet – selv om det ved første øyekast virker komplisert – tilbyr mange gunstige ordninger for privatpersoner. En av dem er fradrag, skattefradrag (norw. fradrag), som kan redusere skatten du skal betale betydelig eller øke skatterefusjonen fra Norge.

Fradrag fungerer på en enkel måte: de reduserer inntekten din som skatten beregnes av. Jo mer du kan trekke fra, desto mindre skatt betaler du. Mange av disse fradragene brukes automatisk, men noen må du føre inn selv i den årlige skattemeldingen (skattemelding). Dessverre vet mange – særlig utlendinger – ikke engang at de har rett til ekstra fradrag. Og noen ganger kan det bety flere titusen kroner i årlig besparelse!

I denne artikkelen finner du en komplett liste over skattefradrag i Norge for 2025 (som vi gjør opp for i 2026). Vi har sjekket gjeldende grenser og regler for bruk av fradrag basert på offisiell informasjon fra alle offentlige kilder. Vi beskriver blant annet:

• Fradrag knyttet til familie og barn – barnehage, barnepass, fradrag for enslige foreldre
• Fradrag for personer som jobber, studerer eller pendler – minstefradrag, pendler, diett, flytting
• Fradrag knyttet til eiendom – lånerenter, utleie, tap ved salg
• Fradrag for personer som sparer, investerer og hjelper – BSU, kapitaltap, veldedige gaver

Uansett om du er arbeidstaker, student eller forelder – det lønner seg å vite hva du kan trekke fra i skatt i Norge. Da kan du unngå å betale for mye og til og med få høyere tilbakebetaling fra skattemyndighetene. Les videre for å finne ut hvilke fradrag du har rett til og hvordan du bruker dem.

Fradrag knyttet til familie og barn

Norge legger stor vekt på støtte til barnefamilier – både i form av ytelser fra NAV og skattefradrag. Hvis du har barn, er det verdt å sjekke hvilke skattefradrag du har rett til. Fra barnehagekostnader, via barnepass og SFO, til særskilte fradrag for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne – her er alle mulighetene du kan bruke i 2025.

1. Fradrag for barnepass (Foreldrefradrag)

Dette er et av de viktigste fradragene for foreldre i Norge. Hvis du har barn under 12 år (eller eldre barn med nedsatt funksjonsevne), kan du trekke fra utgifter knyttet til pass av barnet. Dette gjelder blant annet:

• foreldrebetaling i barnehage (barnehage)
• betaling for skolefritidsordning (SFO – skolefritidsordning)
• kostnader til barnepasser
• reiser til og fra passordningen (så lenge det er en ekstra kostnad)

Fradragsgrensen i 2025 er:

• 25 000 NOK for ett barn
• 15 000 NOK for hvert ekstra barn

Eksempel: Hvis du har to barn i barnehagealder, kan du trekke fra maksimalt 40 000 NOK per år. Beløpet gjelder samlet for foreldrene og kan fordeles mellom dem i valgfritt forhold (som hovedregel halvparten hver). Totalt sparer dere 22% av dette, altså 8 800 NOK mindre skatt!

Utgifter til mat i barnehage eller SFO kan ikke trekkes fra, men hvis du betaler separat for pass og mat, kan du bare trekke fra delen som gjelder pass.

Merk: Barnet må bo hos deg i minst halvparten av året for at fradraget skal gjelde fullt ut. Hvis dere deler omsorgen med den andre forelderen, kan dere dele fradraget eller avtale hvem som skal få det.

2. Fradrag for barnepass ved nedsatt funksjonsevne

Barn over 12 år kvalifiserer vanligvis ikke til foreldrefradrag, men det finnes et unntak når barnet har dokumentert nedsatt funksjonsevne som krever kontinuerlig omsorg. I slike tilfeller kan du fortsette å bruke fradraget også etter fylte 12 år.

Det kreves bekreftelse fra NAV eller lege om behovet for slik omsorg. Fradraget fungerer på samme måte som for yngre barn – opptil 25 000 NOK for det første og 15 000 NOK for hvert ekstra barn.

3. Fradrag for underholdsbidrag – ingen fradrag fra 2020

Tidligere var det mulig å trekke fra underholdsbidrag til tidligere ektefelle på grunnlag av dom eller avtale. Men fra 2020 ble dette fradraget helt avskaffet. I dag kan du ikke trekke fra underholdsbidrag til barn eller tidligere partner.

Samtidig er underholdsbidrag som mottas av en forelder til barn skattefritt, så det trenger ikke oppgis i skattemeldingen.

4. Fradrag for enslige foreldre – endring i systemet

Frem til mars 2023 kunne enslige forsørgere bruke den såkalte skatteklasse 2 (Skatteklasse 2), som ga et ekstra fradrag i inntekten.

Fra og med oppgjøret for 2024 ble dette systemet helt avskaffet, noe som betyr at det i skattemeldingen for 2025 ikke lenger finnes noe ekstra skattefradrag for enslige foreldre.

Enslige foreldre kan likevel få andre former for støtte, som:

• utvidet barnetrygd fra NAV (utvidet barnetrygd)
• overgangsstønad for enslige forsørgere (overgangsstønad)

Dette er imidlertid sosiale ytelser, ikke skattefradrag – og påvirker derfor ikke skattemeldingen din hos Skatteetaten.

5. Andre tilfeller – foreldre som bor hver for seg

Hvis barnet bor fast hos bare én forelder, er det som regel denne personen som får hele fradraget etter foreldrefradrag. Ved delt omsorg (såkalt 50/50) er det mulig å dele fradraget – automatisk (halvparten hver) eller etter individuell avtale, dersom begge foreldre leverer nødvendig erklæring til Skatteetaten.

Det er spesielt viktig å følge opp disse opplysningene når begge parter ønsker å føre en del av fradraget – etaten må ha samsvarende informasjon for å unngå misforståelser.

Oppsummert om familiefradrag

Foreldre til barn under 12 år (eller eldre barn med nedsatt funksjonsevne) kan i 2025 trekke fra opptil 25 000 NOK for ett barn og opptil 15 000 NOK for hvert ekstra barn. Dette fradraget kan gi reelle besparelser – særlig hvis du bruker barnehage, SFO eller betalt barnepass. Det er verdt å sjekke i skattemelding om alle fradragene du har rett til, er ført riktig.

Fradrag knyttet til arbeid og utdanning

Personer som jobber i Norge kan benytte seg av mange skattefradrag knyttet til arbeid, pendling, kostnader ved å bo et annet sted, samt fagforeninger og til og med flytting. I denne delen beskriver vi alle viktige skattefradrag for arbeidstakere i 2025 – også for fiskere, sjøfolk og personer som jobber offshore.

1. Standardfradrag for arbeidstakere – Minstefradrag

Minstefradrag er et automatisk fradrag som gis til alle som har inntekt fra arbeid, pensjon eller trygd. Det skal kompensere for daglige, typiske kostnader knyttet til arbeid – for eksempel klær, reiser, måltider osv.

Hvem kan få det? Alle som jobber (inkludert selvstendig næringsdrivende, men med litt andre regler), og som har skattepliktig inntekt i Norge. Som hovedregel føres fradraget automatisk (men det kan være ført feil! Det er lurt å sjekke).

Grense i 2025? 46% av arbeidsinntekten, maksimalt 92 000 NOK. Minste fradrag er 2 000 NOK. Hvis du jobbet mindre enn 12 måneder, får du en forholdsmessig del (for eksempel 6/12 av grensen for et halvt år).

Eksempel: Hvis du tjente 300 000 NOK, blir minstefradraget ditt 138 000 NOK x 46% = 63 480 NOK. Beløpet som trekkes fra, reduserer den skattepliktige inntekten din.

Hvis de faktiske arbeidskostnadene dine (for eksempel flytting, kurs) er høyere enn minstefradraget, kan du i stedet føre de faktiske utgiftene, men du må ha dokumentasjon på dem.

2. Personfradrag – personfradrag

Personfradrag er et grunnleggende fradrag som alle skattytere har rett til. Det reduserer den samlede skattepliktige inntekten din. På samme måte som minstefradrag, tas dette fradraget automatisk med i oppgjøret.

Hvem kan få det? Alle som er skattemessig bosatt i Norge, uavhengig av inntektskilde (arbeid, trygd, næringsvirksomhet). Fradraget tas med automatisk.

Grense i 2025? 108 550 NOK – beregnes automatisk i skattemeldingen. Hvis du bodde/jobbet i Norge bare en del av året, får du en forholdsmessig del av fradraget.

Eksempel: Jobbet du i Norge i 6 måneder? Da har du krav på 6/12 av 108 550 NOK = 54 275 NOK i fradrag.

3. Reise til og fra jobb – Reisefradrag

Hvis du bor langt fra arbeidsplassen, kan du trekke fra kostnader til reise – med bil, ferge, buss eller tog. Det er avstanden som legges til grunn, ikke den faktiske billett- eller drivstoffkostnaden.

Hvem kan få det? Personer som har mer enn 32 km én vei (altså 64 km daglig). Dette avhenger av antall reiser i løpet av året, så antall km oppgis i en generell form – mer i eksemplet nedenfor.

Grenser i 2025?

• Kilometersats: 1,83 NOK/km
• Egenandel: 15 250 NOK – du trekker først fra beløpet over denne grensen
• Maksimalt fradrag: 100 880 NOK
• Bompenger og ferger: kan trekkes fra hvis kostnaden overstiger 3 300 NOK

Eksempel: Du bor 40 km fra jobben og jobber 230 dager i året. Det blir 40 km x 2 x 230 = 18 400 km x 1,83 NOK = 33 672 NOK. Etter å ha trukket fra egenandelen på 15 250 NOK, kan du trekke fra 18 422 NOK x 22% = 4052 NOK mindre skatt!

Fradraget gjelder bare reiser til og fra fast arbeidssted – du kan ikke ta med tjenestereiser eller reiser til kurs.

4. Pendler – fradrag for deg som bor et annet sted

Et av de mest populære fradragene i Norge. Hvis du jobber i en annen by eller region enn der du har fast bosted (for eksempel hvis familien blir igjen i Polen eller en annen del av Norge), kan du trekke fra ekstra kostnader: bolig, mat og reiser hjem.

Hvem kan få det? Personer som har to bosteder og har kostnader knyttet til såkalt dobbel husholdning (dobbelt hushold). Dette gjelder ofte sesongarbeidere, personer som jobber i Norge, men har familie i et annet land (for eksempel i Polen).

Hva kan trekkes fra?

• Husleie for tjenestebolig (rom, leilighet på arbeidsstedet)
• Diett for mat – bare hvis du ikke har tilgang til kjøkken (for eksempel hotell, losji)
• Reiser hjem til familien – beregnes etter de samme reglene som reise til jobb (1,83 NOK/km), med ferger og bompenger medregnet

Grense? 100 880 NOK totalt for alle reiser og kostnader (inkludert reisefradrag).

MERK: Hvis arbeidsgiveren din betaler bolig eller reiser, kan du ikke trekke dem fra selv. Du må også dokumentere at det faste bostedet ditt ikke er flyttet til arbeidsstedet (for eksempel gjennom familiens registrerte adresse, eller at barna går på skole på stedet der du er fast registrert).

5. Fagforeningskontingent – Fagforeningsfradrag

Fradrag for medlemskontingent betalt til fagforening (for eksempel LO, Fellesforbundet, Utdanningsforbundet).

Hvem kan få det? Medlemmer av fagforeninger som selv betaler kontingenten (uavhengig av bransje).

Grense i 2025? 8 250 NOK

Hvordan fungerer det? Mange fagforeninger og arbeidsgivere rapporterer disse kontingentene automatisk til Skatteetaten. Det holder å sjekke dem i skattemeldingen; hvis de mangler, kan du føre dem inn manuelt så lenge du har betalingsbekreftelse.

6. Fradrag for flytting – Flyttefradrag

Fradrag for flyttekostnader i forbindelse med arbeid. Dette gjelder for eksempel transport av møbler, billetter og gebyrer til flyttebyrå. MERK: Fradraget inngår i minstefradrag – hvis du vil føre det separat, må du gi avkall på minstefradrag og føre alle faktiske kostnader.

Hvem kan få det? Personer som har flyttet på grunn av ny jobb (for eksempel bytte av by, region eller land).

Vilkar:

• Flyttingen må være direkte knyttet til ansettelsen
• Du kan bare trekke fra faktiske og dokumenterte kostnader

7. Studiekostnader og videreutdanning – Utdanning

Fradrag for utdanningskostnader finnes bare for kurs og opplæring som er direkte knyttet til den nåværende jobben din. Det gjelder ikke studier som fører til yrkesbytte. MERK: Fradraget inngår i minstefradrag – hvis du vil føre det separat, må du gi avkall på minstefradrag og føre alle faktiske kostnader.

Du kan blant annet trekke fra: kursavgifter for yrkesrettede kurs, kjøp av materiell, eksamensavgifter – men bare hvis de sammen med andre kostnader overstiger minstefradraget.

Eksempel: Hvis de faktiske kostnadene dine til arbeid og kurs var 110 000 NOK, og minstefradraget er 92 000 NOK – kan du trekke fra differansen på 18 000 NOK hvis du gir avkall på minstefradrag og går over til faktisk oppgjør.

8. Fradrag for fiskere – Fiskerfradrag

Et særskilt fradrag for personer som jobber som fiskere (norw. fiskere), og som har inntekt fra fiske av fisk og sjømat. Fradraget gjelder bare personer som er ansatt på registrerte fiskefartøy. Det brukes automatisk hvis yrke og inntektskilde er riktig meldt inn i skattemeldingen.

Grense i 2025? 30% av inntekten fra fiske, maksimalt 154 000 NOK

9. Fradrag for sjøfolk – Sjømannsfradrag

Et særskilt fradrag for personer som jobber som sjøfolk på norske eller internasjonale skip. Fradraget gjelder ikke havnearbeidere, teknisk personell eller personer som bare jobber på land.

Hvem kan få det? Personer som har jobbet minst 130 dager til sjøs i løpet av året.

Grense i 2025? 30% av inntekten fra arbeid på skip, maksimalt 83 000 NOK

10. Arbeid på oljeplattform – Offshore

Personer som jobber på norsk kontinentalsokkel (såkalte sokkelarbeidere) – for eksempel på oljeplattformer – har tilgang til et særskilt fradrag som andre arbeidstakere ikke lenger kan bruke fra 2019.

Hvem kan få det? Utenlandske arbeidstakere ansatt på offshore-plattformer i Norge, som ikke er skattemessig bosatt i Norge og oppfyller tilleggskriterier.

Hvor mye kan du spare?

• 10% av bruttoinntekten (lønn fra offshore-arbeid)
• Maksimalt: 40 000 NOK per år

Eksempel: Hvis du tjente 400 000 NOK brutto, blir fradraget ditt 10% = 40 000 NOK. Det betyr at du betaler skatt av 360 000 NOK i stedet for 400 000 NOK, noe som tilsvarer ca. 8 800 NOK i skattebesparelse (ved 22% sats).

Viktig: Når du velger standardfradrag:

• mister du retten til enkelte andre fradrag (for eksempel reisefradrag, pendlerfradrag, fagforeningskontingent, BSU, gaver osv.)
• dette fradraget gir mest mening ved høyere inntekt og uten kostnader du normalt kunne trukket fra

Oppsummert om fradrag knyttet til arbeid

Som du ser, har det norske skattesystemet mange fradrag knyttet til arbeid og utdanning. Noen av dem beregnes automatisk, men andre krever at du er aktiv – det lønner seg å sjekke skattemelding og fylle inn manglende opplysninger, slik at du ikke går glipp av penger du har krav på.

Fradrag knyttet til eiendom

Hvis du eier leilighet, hus eller investerer i eiendom i Norge, kan du benytte deg av flere skattefradrag som hjelper deg med å redusere skatten eller kompensere for tap. Dette gjelder blant annet renter på lån, kostnader knyttet til borettslag, leieinntekter og eventuelle tap ved salg av eiendom.

1. Fradrag for lånerenter – Rentefradrag

Et av de vanligste skattefradragene i Norge. Hvis du har boliglån eller forbrukslån, kan du trekke fra betalte renter fra inntekten din – uavhengig av lånets formål. Fradraget fungerer som 22% av betalte renter – for eksempel gir 10 000 NOK i renter 2 200 NOK mindre skatt. De fleste norske banker rapporterer renter automatisk til Skatteetaten, men det er lurt å sjekke i skattemeldingen. Utenlandske renter må alltid føres inn manuelt.

Hvem kan få det? Alle som er formelle skyldnere (står i låneavtalen) og som faktisk har betalt renter i det aktuelle året.

Hvordan fungerer det?

• Det er bare renter som kan trekkes fra, ikke hele terminbeløpet.
• Dette gjelder både boliglån og for eksempel forbrukslån, billån, kredittkort, studielån – så lenge de er registrert på deg.
• Ved felles lån (for eksempel med partner) fordeles fradraget forholdsmessig etter andel i lånet.

Grense i 2025? Det finnes ingen øvre beløpsgrense. Hele beløpet av betalte renter kan trekkes fra.

Eksempel: Du har boliglån, og rentene for hele året var 45 000 NOK – du kan trekke fra dette beløpet og få omtrent 9 900 NOK lavere skatt.

2. Fradrag for kostnader i borettslag / boligsameie

Hvis du bor i et borettslag eller boligsameie, kan de månedlige felleskostnadene dine inneholde en andel av såkalt fellesgjeld – byggets felles lån. En del av dette beløpet er renter, som du også kan trekke fra.

Hvem kan få det? Personer som eier leiligheter i borettslag eller sameier som rapporterer opplysninger til Skatteetaten.

Hvordan fungerer det?

• Boligorganisasjonen (styret i borettslaget) sender opplysninger til Skatteetaten om rentene du har betalt på fellesgjeld.
• Disse opplysningene skal automatisk være tatt med i skattemeldingen, i samme post som andre renter.

MERK: Andre kostnader til sameiet, som for eksempel felleskostnader, vedlikeholdsfond eller strøm, kan ikke trekkes fra – bare rentedelen av fellesgjelden.

Eksempel: I løpet av året betalte du 60 000 NOK til borettslaget, hvorav 8 000 NOK var renter på felles lån – du kan trekke fra disse 8 000 NOK.

3. Kostnader knyttet til utleie av eiendom

Hvis du leier ut leilighet eller hus til andre og får en skattepliktig inntekt av dette, kan du trekke fra alle kostnader knyttet til vedlikehold av eiendommen.

Når er utleie skattepliktig?

• Du leier ut hele leiligheten eller huset (for eksempel en annen eiendom).
• Du leier ut mer enn halvparten av arealet i boligen din, og du bor selv i en mindre del.
• Du leier ut kort- eller langtidsvis (for eksempel via AirBnB) og overstiger en bestemt inntektsgrense.

Hva kan trekkes fra?

• administrasjonskostnader (felleskostnader)
• kostnader til oppussing og reparasjoner (bare såkalt vedlikehold, ikke modernisering)
• eiendomsforsikring
• avskrivning (ved fullt utleid eiendom)
• kostnader til annonser og meglere
• en andel av lånerenter som gjelder den utleide delen

MERK: Du kan ikke trekke fra forbedringskostnader (påkostning) – for eksempel tilbygg av terrasse, nytt kjøkken osv. Du kan bare trekke fra kostnader til å opprettholde den tekniske standarden.

Eksempel: Du leier ut en leilighet og fikk 150 000 NOK i leieinntekter. De årlige kostnadene dine (forsikring, reparasjoner, husleie) var 80 000 NOK. Den skattepliktige inntekten blir 70 000 NOK.

MERK: Hvis kostnadene overstiger inntekten, kan du føre et tap og trekke det fra andre inntekter.

4. Tap ved salg av eiendom

Hvis du solgte hus eller leilighet med tap (altså for mindre enn du betalte), kan du trekke dette tapet fra inntekten – men bare når tapet kommer fra salg av en eiendom som ville vært skattepliktig hvis du hadde hatt gevinst. For eksempel:

• Salg av investeringseiendom (for eksempel en utleieleilighet)
• Salg av eiendom der du ikke har bodd i minst 12 av de siste 24 månedene

Når kan tap ikke trekkes fra? Hvis du solgte en leilighet du selv har bodd i i mer enn ett år, og gevinsten ville vært skattefri – da gir et eventuelt tap heller ikke fradrag.

Eksempel: Du kjøpte en investeringseiendom for 3 200 000 NOK og solgte den for 2 900 000 NOK. Tapet er 300 000 NOK – du kan trekke det fra i skattemeldingen, og det vil redusere inntekten din.

MERK: Du må ta vare på kjøpe- og salgsavtaler, fakturaer, notargebyrer og eventuelle meglerkostnader – alt som dokumenterer det faktiske tapet.

Oppsummert

Hvis du har boliglån, er medlem av et borettslag, leier ut eiendom eller har solgt den – har du rett til konkrete skattefradrag. Det er lurt å sjekke alle postene i skattemeldingen og forsikre seg om at opplysningene dine er ført riktig. På den måten kan du få tilbake en betydelig del av kostnadene dine eller redusere skatten på eiendomsinntekter.

Fradrag knyttet til økonomi og investeringer

I det norske skattesystemet finnes det også fradrag for personer som investerer, sparer eller har økonomiske tap. Noen av dem fungerer automatisk, andre må du føre inn selv i skattemeldingen. Dette gjelder blant annet renter på lån, sparing til bolig gjennom BSU, tap på kryptovaluta, samt gaver til veldedige formål.

1. Fradrag for lånerenter – Rentefradrag

Hvis du betaler ned et lån, kan du trekke fra en del av de betalte rentene i skatten. Dette gjelder ikke bare boliglån, men også forbrukslån, billån, studielån eller banklån.

Hvem kan få det? Personer som er formelle skyldnere og som har betalt renter i 2025. Du må stå oppført i avtalen som låntaker.

Hvilke lån omfattes av fradraget?

• Boliglån (boliglån)
• Forbrukslån
• Kredittkort (hvis renter er beregnet og betalt)
• Studielån (for eksempel fra Lånekassen)
• Private lån – så lenge de er meldt inn og dokumentert

Grense i 2025? Ingen – hele beløpet av betalte renter kan trekkes fra.

Fradragets størrelse? 22% av fradragsberettiget beløp (for eksempel 10 000 NOK i renter = 2 200 NOK lavere skatt).

MERK: Banker og kredittinstitusjoner i Norge rapporterer opplysninger automatisk til Skatteetaten. Sjekk at opplysningene i skattemeldingen er riktige. Hvis du har lån fra en privatperson eller fra utlandet, må du selv melde det inn.

2. Sparing til bolig – BSU (Boligsparing for ungdom)

BSU er en egen spareordning for unge som sparer til bolig. BSU-kontoen gir gunstig rente og skattefradrag.

Hvem kan få det?

• Personer til og med 33 år (altså til utgangen av kalenderåret du fyller 33)
• Du må være skattemessig bosatt i Norge og ha inntekt som det beregnes skatt av

Vilkar: Pengene på BSU-kontoen må brukes til kjøp av din første bolig eller nedbetaling av boliglån på første bolig. Hvis du bruker midlene til et annet formål, vil Skatteetaten tilbakeføre fradraget for alle tidligere år.

Grense i 2025?

• Årlig maksimal innbetaling: 27 500 NOK
• Skattefradrag: 10% av innbetalt beløp (altså maks 2 750 NOK i årlig tilbakebetaling)
• Samlet sparegrense: 300 000 NOK (til sammen gjennom alle år)

Eksempel: Du satte inn 20 000 NOK på BSU-kontoen i 2025 → skattefradraget blir 2 000 NOK.

MERK: For å få fradraget må du ha skattepliktig inntekt på minst 27 500 NOK per år. Personer uten skatt å betale får ikke BSU som fradrag (men det kan fortsatt lønne seg å ha BSU på grunn av den høye renten på kontoen).

3. Kapitaltap – aksjer, fond, kryptovaluta

Hvis du investerer i finansielle eiendeler (for eksempel aksjer, fond, kryptovaluta) og har hatt tap ved salg i 2025, kan du trekke det fra kapitalinntekten.

Dette gjelder blant annet:

• aksjer og andeler (norw. aksjer)
• verdipapirfond
• obligasjoner, sertifikater, ETF
• kryptovaluta (for eksempel Bitcoin, Ethereum)

Hvordan fungerer det?

• Du trekker fra forskjellen mellom kjøpspris og salgspris, minus eventuelle gebyrer
• Tap reduserer gevinster fra andre investeringer i samme år
• Hvis det samlede tapet er større enn gevinstene, kan du føre negativ kapitalinntekt, som reduserer den skattepliktige inntekten din

Eksempel: Du kjøpte kryptovaluta for 50 000 NOK og solgte for 30 000 NOK = tap 20 000 NOK. Du kan trekke det fra i skattemeldingen.

MERK: Du må ha nøyaktig dokumentasjon på transaksjonene – datoer for kjøp og salg, beløp og valutakurser. Skatteetaten kan be om å få se handelsloggen, for eksempel fra en kryptobørs.

4. Gaver til veldedige organisasjoner – Gaver til frivillige organisasjoner

Du kan trekke fra pengegaver gitt til veldedige organisasjoner som er godkjent av Skatteetaten.

Hvem kan få det? Personer som har gitt gaver i 2025 og oppgitt sitt fødselsnummer til organisasjonen – slik at den kan rapportere gaven til skattemyndighetene.

Vilkar:

• Minste gave: 500 NOK per år til den aktuelle organisasjonen
• Maksimal samlet fradragsverdi: 25 000 NOK per år
• Gaven må være overført via bank (ikke kontant)

Hele beløpet du har gitt kan trekkes fra inntekten (opp til grensen), noe som reduserer skatten med 22% av beløpet. For eksempel gir en gave på 5 000 NOK = 1 100 NOK mindre skatt.

Organisasjoner fra Polen

På listen over organisasjoner godkjent av Skatteetaten finner du også noen stiftelser fra Polen, blant annet:

• Fundacja Serca dla Maluszka – Bielsko-Biala
• Fundacja Barkot Children of Ethiopia – Zabrze

Listen over alle godkjente organisasjoner (inkludert internasjonale) er tilgjengelig på siden: skatteetaten.no

Merk: Hvis organisasjonen ikke har sendt opplysninger til Skatteetaten, kan du føre dem inn selv i skattemeldingen, sammen med betalingsbekreftelse og organisasjonens opplysninger.

Oppsummert

Investerer du, sparer du, hjelper du andre? I Norge kan du få konkrete skattefradrag for det. Fra renter, via BSU, til tap på børs eller kryptovaluta – alt dette kan redusere skatten din eller øke tilbakebetalingen. Sjekk skattemeldingen, og hvis nødvendig – før opplysningene manuelt. Det lønner seg!

Hvilke skattefradrag kan du bruke i Norge i 2025?

Det norske skattesystemet tilbyr mange ulike fradrag som kan redusere skatten din betydelig eller øke skatterefusjonen. I 2025 kan du benytte både automatiske fradrag (som minstefradrag eller personfradrag) og de som må føres inn selv i skattemeldingen – derfor er det viktig å sjekke skattemeldingen nøye.

De viktigste rådene:

• Ikke gå ut fra at alle fradrag legges inn automatisk – noen må du melde inn selv
• Sjekk alle postene i skattemeldingen.
• Dokumenter alle utgifter du vil trekke fra (kvitteringer, avtaler, billetter, betalingsbekreftelser)
• Hvis du er usikker, rådfør deg med en regnskapsfører eller bruk hjelpen på Skatteetaten.no

Mange i Norge mister penger bare fordi de ikke kjenner rettighetene sine. Ikke gjør den feilen – sjekk hvilke skattefradrag i Norge i 2025 du har rett til, og bruk dem maksimalt. Hver krone teller.

Har du spørsmål om skattemeldingen eller fradrag i Norge?

Eller trenger du hjelp til å kontrollere om skattemeldingen er riktig?
Kontakt oss: +47 21 38 38 21. Vi er tilgjengelige mandag til fredag fra kl. 9:00 – 21:00 og hjelper deg gjerne!

Forfatter av artikkelen: Marcin – marcin@efirma.no