Sykepenger – kompendium – overgang til Polen

Sykepenger - sykepenger

Stønaden er beregnet på personer som ikke kan utføre jobben sin på grunn av sykdom eller skade. Sykepengene kommer delvis fra din arbeidsgiver og delvis fra NAV.

Det er verdt å merke seg at i enkelte yrker hvor det for eksempel gjelder tariffavtaler, kan vilkårene for å gi sykepeng være gunstigere enn de alminnelige reglene.

1.Tildelingskriterier

1.1 Krav

Du kan ha rett til sykepenger hvis:

1. du er medlem av det norske trygdesystemet
2. du kan ikke jobbe fordi du selv er syk eller skadet
3. du jobbet i minst fire uker rett før du ble sykemeldt*
4. du har tjent en inntekt tilsvarende minst 1/2 G**

*Denne perioden kan også omfatte tid arbeidet i en NOKAI i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet annet enn Norge.

**Denne inntektsgrensen gjelder først etter arbeidsgiverperioden, vanligvis etter de første 16 dagene med sykemelding.

Sykefravær betyr tap av inntekt. I dette tilfellet må inntekten du mister utgjøre grunnlaget for pensjonen din, det vil si inntekten du får i lønn og som du betaler skatt av.

1.2 Sykepenger og andre ytelser

Periodene vi mottok dagpenger, sykepenger, omsorgspenger, foreldrepenger eller fødselspenger identifiseres med arbeid. Det betyr at hvis du for eksempel sykemelder deg umiddelbart etter foreldrepengerperioden, kan du fortsatt ha rett til sykepenger.

1.3 Svangerskaps- og sykepenger

En vanlig feil hos gravide, også som følge av legenes mangel på informasjon, er å søke om sykepenger. 

Friske gravide hvis arbeidsforhold kan utgjøre en trussel for det ufødte barnet, gis svangerskapspenger.

1.4 Unntak

I noen tilfeller, for eksempel i enkelte faggrupper, gjelder tilleggsregler for tildeling av sykepenger. Eksempler inkluderer sjømenn, fiskere og vernepliktige som har egne lover. Det gjelder også egne regler for for eksempel oppsagte, arbeidsskadde, uførepensjonerte, innsatte og personer som oppholder seg i helseinstitusjoner.

Andre eksepsjonelle situasjoner:

• du kan få sykepenger mens du mottar dagpenger (gjelder fra første sykedag), men du kan ikke få begge deler.
• du kan få sykepenger ved å hente arbeidsavklaringspenger (AAP) - da får du bare én ytelse - den som er gunstigere
• du kan også få sykepenger ved å ta ut pensjon i alderen 62-70 år, men retten til stønaden faller bort ved fylte 70 år

1.5 Tap av inntektskrav 

Manglende arbeidsevne må faktisk bety inntektstap. Dersom inntekten ikke reduseres mens du er sykemeldt, har du ikke rett til sykepenger.

En av sakene som direkte relaterer seg til dette kravet er personer som jobber i eget aksjeselskap, det vil si AS. Det er ofte slik at inntekter i slike selskaper ikke rapporteres. Derfor vil ikke disse personene ha rett til sykepenger uavhengig av hvor mye innsats de la ned i bedriften før de ble syke. 

1.6 Arbeidsulykke og sykepenger 

Situasjonen er litt annerledes for personer hvis sykdom er et resultat av en arbeidsulykke. I dette tilfellet kreves det ikke en periode på 4 ukers arbeid. En person kan med andre ord få sykepenger fra første arbeidsdag i bedriften dersom det har oppstått en skade.

Det er også verdt å merke seg at ved yrkessykdom/arbeidsulykke har arbeidstakeren som hovedregel rett til sykepenger i 250 dager (ett stønadsår), selv om sykepengeåret helt eller delvis ble brukt til andre årsaker, for eksempel en annen sykdom.

2. Sende inn søknad

2.1 Sykemelding

Den første NOKok som mottar sykepeng er å sende inn en sykemelding (legemelding/legeerklæring) eller egenmelding. Sykemelding innvilges av lege som vurderer om pasienten er medisinsk arbeidsufør.

Ved spesielle sykdomstilfeller kan sykemelding gis av for eksempel kiropraktor eller tannlege.

Vi sender alltid Sykemelding i ett skjema: digitalt eller papir. Det er ekstremt viktig å holde seg til denne regelen og ikke duplisere søknader.

2.2 Sende inn søknad

En sykmelding fra polsk lege skal sendes til NAV på ZUS ZLA-skjema. Den skal inneholde sykdomskoden og betalerens identifikator.

Vi sender sykemeldingen til NAV sammen med NAV-skjemaet. Vi sender dette ved å logge inn på din NAV-konto med din Bank-ID eller Buypass ID. Ved høyere påloggingsnivå til NAV-kontoen kan søknaden sammen med sykemeldingen sendes per post - i dette tilfellet er vi ikke ansvarlige for forsendelsen.

2.3 Innlevering av søknad i papirform

For å motta digitalt sykepengekrav trenger vi BankID eller annet elektronisk «bevis» på identitet. Hvis vi foreløpig ikke har noe lignende, vil fremgangsmåten være litt annerledes enn å sende den elektronisk. Fritaket vil bli utstedt til oss i papirform.

Trinn 1

Be legen din om å utstede deg en papirsykemelding under besøket.

Papirfritaket består av følgende deler:

A – som vi sender til NAV til følgende adresse:

NAV Skanning sykmelding del A
Postboks 1411 Sentrum
0109 Oslo

B – for en syk person med kopi av all informasjon

C – for arbeidsgiver, som den sykmeldte gir eller sender 

D – sykmelding og dermed søknad om sykepenger

Trinn 2

Del C sendes til arbeidsgiver på sykefraværsdagen. 

Del D overfører vi til arbeidsgiver eller NAV, avhengig av hvem som betaler oss sykepenger

deretter

Er du ansatt hos en arbeidsgiver, sender arbeidsgiver en inntektsmelding til NAV.

Er du selvstendig næringsdrivende sender du inn dine egne inntektsopplysninger.

2.5 Når?

Retten til sykepenger starter den dagen din arbeidsgiver får melding om sykdommen din, så du bør melde fra til arbeidsgiver så snart som mulig.

Dersom du ikke bestiller time samme dag, kan dagen du snakket med legen din på telefon anses som starten på sykemeldingen. Dette skjer for eksempel når det ikke er ledige datoer - det forutsettes at timen er ledig i løpet av de nærmeste dagene, så forpliktelsen vil da være oppfylt.

2.6 Å drive egen virksomhet

Situasjonen er annerledes for folk som driver egen virksomhet. De har ikke krav på arbeidsgiverperioden, det vil si de første 16 dagene. Derfor kan de først etter denne perioden, det vil si fra 17. dag, motta sykepenger fra NAV. Alternativet er  Tilleggsforsikring hos NAV

3. Hva videre etter innsending av søknaden?

3.1 Aktivitetskrav

Ved sykemelding plikter vi å være aktive og ta imot tilbud om utredning eller behandling slik at sykemeldingen ikke blir unødvendig lang.

Ved å logge inn på sykemeldingen din kan du kontrollere hva som skjer under sykemeldingen din og hvilke frister som gjelder for deg.

Aktiviteten er å etablere handlings- og arbeidsoppfølgingsplan (oppfølgingsplan) sammen med arbeidsgiver. Og dukker også opp på møter (dialogmøter), som har til hensikt å avgjøre videre saksgang.

Hvis vi har en arbeidsgiver, er han eller hun i fellesskap ansvarlig for å overvåke oss. Når det gjelder selvstendig næringsdrivende, tar NAV ansvaret.

3.2 Etter 4 og deretter 8 uker

Vi plikter å starte aktiviteter knyttet til sykefravær innen 4 uker etter indisposisjon. Dersom den sykemeldte etter 8 uker ikke forsøker å komme tilbake i arbeid, kan sykepenger-betaling holdes tilbake.

Dersom vi ikke kan komme tilbake i arbeid etter 8 uker, er vi forpliktet til å gi NAV nødvendig dokumentasjon som bekrefter vår tilstand. I en slik situasjon fyller legen ut et skjema for vurdering av arbeidsevne, som ligger til grunn for slik dokumentasjon. 

3.3 Dialogmøte

Første møte bør finne sted på arbeidsplassen senest 7 uker, med mindre det er åpenbart unødvendig. Før møtet bør du etablere en handlingsplan med arbeidsgiver – oppfølgingsplan. 

Før dialogmøtet bør begge parter tenke gjennom hvilken informasjon som skal gis og hvilke temaer som er nødvendige for å bli enige om og formidle dette til hverandre. Disse inkluderer problemer som en omtrentlig mulig retur til arbeid, evnen til å utføre andre oppgaver som er tillatt av sykdommen, eller tilpasninger på arbeidsplassen.

Etter møtet bør handlingsplanen oppdateres. Planen skal vise hva som er gjort i sykemeldingsperioden, hvilke løsninger som er prøvd og hva som er avtalt. Vi dokumenterer også selve møtet.

Plikten til å arrangere dialogmøte skal respekteres uavhengig av om andre aktiviteter vedrørende pasientens tilbakevending til arbeid utføres på arbeidsplassen.

I noen situasjoner kan det imidlertid hende at et dialogmøte ikke er nødvendig. Dette skjer for eksempel ved:

• alvorlige sykdommer hvor det kan fastslås at arbeidstakeren ikke vil kunne komme tilbake i arbeid
• når det er klart at arbeidstakeren snart skal tilbake i jobb på heltid uten tilrettelegging
• når fasiliteter allerede er implementert på arbeidsplassen og det er åpenbart at arbeidstakeren snart vil komme tilbake i jobb på heltid uansett
• alvorlige sykdommer som hindrer møtet i å gjennomføres forsvarlig (det forutsettes at møtet avholdes på et senere tidspunkt, hvis mulig)

Arbeidsgiver må kontakte den sykmeldte for å avklare om den syke er i en slik situasjon. I noen tilfeller kan legen delta på disse møtene, men dette er ikke et krav.

Det andre møtet bør finne sted etter cirka et halvt år, dersom den ansatte selvfølgelig fortsatt er sykemeldt.

3.4 Gjenoppretting og friskmelding

Det er mulig å gå tilbake i jobb før permisjonen går ut. Det er ikke nødvendig å varsle NAV om dette. Det er heller ikke nødvendig å spørre lege om helseattest (friskmelding), slik tilfellet var før. En sykemeldt trenger kun å kommunisere med arbeidsgiver og avtale retur til jobb, med beskjed om at han er frisk og arbeidsfør.

For å unngå uregelmessigheter sendes søknaden etter utløpet av sykepengeperioden. Ved søknad oppgir arbeidstaker hvor mange timer han har jobbet i denne perioden. Takket være dette kan NAV hensiktsmessig tilpasse ytelsen til den faktiske situasjonen.

3.5 Sykdom lengre enn 12 måneder

Du kan få sykepenger i maksimalt ett år. Hvis vi allerede i 39. sykemeldingsuke vet at sykdommen vår fortsatt hindrer oss i å komme tilbake i jobb, er dette øyeblikket vi bør søke om alternative løsninger til NAV, som rehabiliteringspenger. 

4. Ytelsesbeløp

4.1 Arbeidsgiverperiode – arbeidsgiverperiode

Utbetalingsgrunnlaget i arbeidsgiverperioden er etter de nye reglene* fastsettelse av løpende månedsinntekt. Den bestemmes basert på gjennomsnittet av de siste 3 månedene. Dersom arbeidstakerens godtgjørelse har endret seg varig eller han/hun begynte i ny stilling i denne perioden, er grunnlaget for sykefraværsberegningen godtgjørelsen som utbetales etter endring eller arbeidsstart.

*Tidligere forskrifter tillot å ta hensyn til perioder på 3, 6 eller 12 måneder, som gjorde det mulig å oppnå et mer representativt gjennomsnitt i en gitt situasjon. 

4.2 NAV Periode

Etter 16 dager starter NAV-perioden. I denne perioden tar kontoret hensyn til inntekten fra 3 måneder, men sammenligner den med gjennomsnittet fra de siste 12 månedene. Dersom inntekten fra de siste 3 måneder avviker med 25 % fra tolvmånedersgjennomsnittet, etableres et estimert grunnlag for bedre å reflektere inntekten arbeidstakeren har opptjent.

4.3 Arbeider for flere arbeidsgivere

Er du sykemeldt fra flere jobber, må du ha sykemelding for hver av dem. Grunnlaget for sykepenger beregnes ut fra din samlede inntekt.

Har du inntekt både som frilanser og arbeidstaker, utbetales sykepenger etter regelverket for ansatte.

Samme regel gjelder for eksempel ved mottak av pleiepenger i kombinasjon med annen inntekt. Dette regnes da som flere jobber.

4.4 Egen næringsvirksomhet

Når du driver egen virksomhet, gjelder ikke de første 16 dagene av arbeidsgivers ansettelse for deg. Standard NAV betaler 80 % grunnlønn fra 17. sykedag. 

Vi kan imidlertid forlenge forsikringen vår ved å kjøpe tilleggsforsikring hos NAV, som gjør at vi kan kreve høyere sykepenger eller kreve inn tidligere enn 17. sykedag.

4.5 Egen virksomhet og samtidig jobbe fulltid

Har du inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, beregnes sykepenger av din samlede årsinntekt etter særlige regler.

4.6 Dagspris  

Dagssatsen fastsettes ut fra inntekt.

Det betales alltid for dager fra mandag til fredag. Uavhengig av om disse dagene faller på for eksempel helligdager og uavhengig av om pasienten har jobbet i helgene. Dette betyr også at ytelsesutbetalingene kan variere fra måned til måned.

5. Hvor lenge?

5.1 Ytelsesperioder

Sykepenger er delt inn i to perioder:

• Sykedag 1-16, den såkalte arbeidsgiverperiode, er arbeidsgivers periode og det er arbeidsgiver som betaler oss penger for denne perioden
• Fra 17. dag til 48./50. uke etter sykdomsdebut er NAV ansvarlig for utbetaling av stønaden

5.2 Hva videre?

Men dersom sykdommen overstiger 50 uker, kan du søke om arbeidsavklaringspenger (rehabiliteringspenger) eller, hvis sykdommen er varig, om pensjon (uføretrygd).

5.3 Gjensøke sykepenger

For å få stønaden igjen må du være helt frisk og i arbeid de neste 26 ukene etter siste NAV-sykepenger.

6. Egenmelding

6.1 Hva er det?

Et alternativ til sykemelding er egenmelding. Dette er en ansatts uavhengige melding om arbeidsuførhet. Denne typen meldinger trenger ikke bekreftes av lege. Egenmelding kan også brukes til å ta seg av et sykt barn opp til 12 år.

6.2 Krav

For å ha rett til å melde arbeidsuførhet personlig, må du:

• være ansatt i minst 2 måneder
• være arbeidsufør på grunn av sykdom

6.3 Hvordan søke?

Det er ingen vanlig form for egenmelding. Hver arbeidsgiver utvikler prosedyrer og skjemaer for sine ansatte i papir- eller digitalversjon. Dersom du ønsker å søke om egenmelding, bør du spørre i hvilken form søknaden skal sendes.

6.4 Hvor lenge?

Egenmelding kan etter forskriften sendes inn for maksimalt tre dager av gangen. Vi har rett til å benytte denne muligheten inntil fire ganger i året.

Dersom din indisposisjon varer lenger enn 3 dager, må du sykemeldes.

Alternativt kan du avtale med arbeidsgiveren din om å ta ut permisjonen (med eller uten lønn).

6.5 Tap av rett til egenmelding

Arbeidsgiveren din kan bestemme at du ikke kan dra nytte av egenmelding hvis:

• du brukte den fire ganger i løpet av en 12-måneders periode
• arbeidsgiver har rimelig grunn til å tro at ditt fravær ikke skyldes sykdom

Samtidig skal arbeidsgiver varsle arbeidstaker om at han er fratatt retten til egenmelding, slik at arbeidstaker kan uttale seg om dette.

Arbeidsgiver har også rett til å nekte å betale penger for denne perioden når det gjelder arbeidstakere som jobber i turnus dersom det vil medføre at de ikke vil kunne komme tilbake i arbeid umiddelbart etter sykdom.

7.Delvis sykmelding

7.1 Hva er det?

Hvis vi kan fortsette å jobbe mens vi er syke, kan vi bli delvis sykemeldt. Målet med denne løsningen er å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og utnytte mulighetene vi har på jobben. Selvfølgelig anbefales denne løsningen hvis helsen din tillater det. 

7.2 Hvor mye og hvor lenge?

Sykepengene kan reduseres til 20 %. 

Perioder med gradert sykepenger inngår i perioden du har rett til sykepenger, som er maksimalt 52 uker. Derfor er fristen den samme uansett om du er helt eller delvis sykemeldt.

7.3 Gjennomføring og etablering av plan med arbeidsgiver

For å kunne jobbe deltid er du avhengig av at arbeidsgiver legger til rette for og muliggjør dette. Så sammen etablerer dere en effektiv samarbeidsplan. Det er også best å lage en plan med legen din, som vil avgjøre hvilke alternativer som er medisinsk passende.

7.4 Muligheter for å utføre arbeidet

Det er to måter å få delvis sykemelding på, du kan:

1. jobber færre timer enn vanlig, gjør færre oppgaver
2. bruke mer tid på oppgavene du gjør.

For eksempel kan du bruke hele dagen på å gjøre 50 % av dine vanlige arbeidsoppgaver.

7.5 Arbeid og samtidig behandling

Dersom behandlingen i seg selv har en slik innvirkning at du ikke er i stand til å jobbe resten av dagen, kan det hende du kan få sykemelding for behandlingsdagen. Denne situasjonen må bekreftes av lege.

Sykemelding for individuelle behandlingsdager godkjennes kun for hele dager, det vil si 100 % av sykefraværet på selve behandlingsdagen. Sykefraværet skal inkludere antall behandlingsdager og behandlingsperioder. Det kan maksimalt benyttes én behandlingsdag per uke.

For en behandlingsplan som inkluderer flere behandlingsdager per uke, bør det gis standard gradert sykemelding.

8.Reisetilskudd

8.1 Hva er det?

Men hvis vi jobber under sykdom, men våre pendlerkostnader er høyere, kan vi søke om stønad – reisetilskudd.

8.2 Hvor lenge?

Arbeidsgiver dekker kostnadene i arbeidsgiverperioden, det vil si de første 16 dagene.

Fra dag 17 dekker NAV kostnadene ved pendling til jobb.

Så lenge behovet er midlertidig, er det ingen begrensning på antall dager du kan få reiserefusjon.

Det er imidlertid verdt å merke seg at dette transportbehovet må være midlertidig. Har du varig sykdom, kan du også få reisegodtgjørelse til jobb dersom du trenger ekstra transport i kortere perioder. Dette kan for eksempel gjelde arbeids- og utdanningsreiser mv.

8.3 Godtgjørelsesbeløp

Reisestøtte dekker nødvendige merkostnader ved reise til jobb som følge av sykdom. Benytter vi egen bil i denne perioden, beregnes kostnader etter NOK reisereglement.

Ved beregning av godtgjørelsen trekkes utgifter som normalt vil påløpe under reise i mottatt beløp. Støtten er begrenset til beløpet du ville fått som sykepenger for samme periode.

Dersom vi er sykemeldt mens vi er syke, får vi tilskudd til reisekostnader i den delen av dagsatsen vi ikke mottar sykepenger for.

8.4 Sende inn søknad

Ved utfylling av søknaden om sykepenger fyller vi også ut avsnittet om reiseutgiftsrefusjon, og spesifiserer perioden vi søker midler for.

Noen arbeidsgivere betaler utgiftene til reise til jobb på forhånd og henvender seg deretter til NAV for å få refusjon. 

Dersom arbeidsgiveren din ikke betaler på forskudd eller du er selvstendig næringsdrivende eller frilanser, må du betale dine egne reisekostnader og deretter kreve tilbake.

8.5 Hvordan kreve refusjon som arbeidstaker/selvstendig næringsdrivende

For å søke om refusjon må du:

1. Fyll ut søknaden: Søknad om refusjon av reisetilskudd til arbeidsreiser.
2. Legg ved transportkvitteringer som bekrefter våre utgifter.
3. Er vi delvis sykemeldt søker vi også om sykepenger ved å fylle ut del D av papirsykemeldingen.
4. Send inn skjema med informasjon om inntekten din – dette gjelder selvstendig næringsdrivende og frilansere.

8.6 Hvordan søke om refusjon som arbeidsgiver?

For å søke om refusjon må du:

1. Fyll ut søknaden: Søknad om refusjon av reisetilskudd til arbeidsreiser (for arbeidsgiver).
2. Legg ved dokumentasjon som bekrefter situasjonen (påløpte kostnader, vurdering av arbeidsmuligheter osv.)
3. Send din inntektsmelding i digital form.

Skjemaet finnes kun i papirversjon og i dette skjemaet sender vi det til NAV, samtidig som vi sender inn inntektsmeldingen i digital form separat.

9. Tap av jobb på grunn av sykdom

9.1 Hva da?

Hvis du har prøvd alle alternativer for å komme tilbake til jobb, men ikke kan komme tilbake, kan du få stønad i inntil 12 uker mens du søker ny jobb. Vi sender da inn – friskmelding til arbeidsformidling.

9.2 Hvem kan motta tilleggsytelser?

Programmet gjelder alle personer med rett til sykepenger, det vil si ansatte, selvstendig næringsdrivende og frilansere. 

Disse to kravene må oppfylles:

1. arbeidsforholdet ble avsluttet i henhold til arbeidsloven
2. du er registrert i NAV som arbeidssøker

I praksis betyr dette at:

du sier opp en jobb du er sykemeldt i. Legen vil gi deg en sykemelding med en bedringsdato og bekrefte at det er helsen din som tvinger deg til å slutte i jobben. NAV må ha skriftlig bekreftelse på at arbeidsforholdet ditt opphørte den datoen du ble ansett som skikket.

9.3 Ytelsesbeløp

Ved søknad om ny jobb kan du fortsette å motta sykepenger i inntil 12 uker. Har du ikke fått deg ny jobb innen den tid, kan du søke om dagpenger.

9.4 Hvordan søke om stønad?

Både NAV-kontoret og legen din kan ta initiativ til å anmelde din sak. 

NAV kan innlede dialog med både legen din og arbeidsgiveren din, eller du kan ta initiativ selv. Din veileder ved NAV-kontoret vil også vurdere om det er noe som kan gjøre det lettere å starte i ny jobb

10. Tilleggsforsikring hos NAV for personer som driver bedrift

10.1 Hva er det?

Selv om normalt næringsdrivende kun kan søke om sykepenger fra 17. dag, sammen med 80 % av satsen, er det mulig å kjøpe tilleggsforsikring hos NAV, som både gir mulighet for å øke utbetalt ytelse og kreve inn tidligere.

10.2 Tilgjengelige alternativer

Vi har tre tilgjengelige alternativer for slike forsikringer:

1. 80 % av grunnlaget for beregning av sykepenge fra 1.-16. sykefraværsdag
2. 100 % av sykepengeberegningsgrunnlaget fra 17. sykemeldingsdag
3. 100 % av sykepengeberegningsgrunnlaget fra 1. sykemeldingsdag

Avhengig av hvilken type forsikring som velges, varierer premiene - sistnevnte er den høyeste, ratekonverteringen varierer mellom 2,0% og 9,4 %).

10.3 Beregning av premiebeløp

NAV beregner premiegrunnlaget basert på gjennomsnittlig næringsinntekt de siste tre årene, som fylles ut ved innlevering av forsikringssøknaden. Grunnlaget for bidraget er beregnet forventet inntekt fra næringsvirksomhet.

Dersom virksomheten ble startet først de siste 3 årene, beregner NAV bidragsgrunnlaget ut fra det som kan dokumenteres av allerede oppnådd næringsinntekt.

Eksempler på slik dokumentasjon kan være:

• resultatregnskap, som viser bruttoinntekt
• fradrag og netto næringsinntekt
• budsjett for inneværende/neste år
• inngåtte kontrakter
• dokumentasjon vedrørende betalt forskuddsskatt mv.

10.4 Når trer forsikringen i kraft?

For å få sykeforsikring (som forsikret) må du ha vært forsikret i minst fire uker tilbake. Ventetiden regnes fra den dagen NAV mottar søknaden.

10.5 Når utløper forsikringen?

Forsikringen utløper:

• ved utløpet av seks måneder som du betaler bidraget for hvis du ikke gjør det de neste seks månedene
• ved utløpet av seks måneders forhåndsbetalt periode når vi har levert skriftlig oppsigelse (som er akseptert av NAV)
• fra datoen for opphør av driften
• fra datoen for utøvelse av rettighetene til sykepenger

11. Sykepenger og sykdommen i Polen

11.1 Generelle regler

Dersom vi, mens vi jobber i Norge, blir syke under oppholdet i Polen, har vi rett til ytelser i henhold til norsk lov. Slike situasjoner kan gjelde for eksempel turnusansatte. I dette tilfellet gjelder fortsatt arbeidsgiverperioden og NAV-perioden, som ved behandling i Norge.

11.2 Nødvendig dokumentasjon

For å dokumentere sykdommen trenger du søknader:

• E116 fra spesialisten vi fikk behandling av i Polen
• E115 henvisning for sykepenger, dokumentet kan fås hos ZUS
• egenerklæring for utenlandsk oppsigelse

11.3 Oppnå sykemelding

11.4 Senere oppsigelse

Hvis helsetilstanden vår ikke forbedres under oppholdet i Polen og vi får et nytt unntak, må hele søknadsprosedyren gjentas.

12. Sykepenger og utenlandsopphold

12.1 Generelle regler

Når du vurderer å reise mens du er sykemeldt, er det et par ting du bør sjekke før du reiser. Dersom reise hindrer deg i å oppfylle pliktene dine mens du er sykemeldt, kan ytelsen holdes tilbake. Som fast registrert i Norge plikter vi å melde reisen til NAV.

Du bør også kontakte arbeidsgiveren din og avgjøre om avgangen din ikke vil forstyrre planen for tilbakevending til arbeidslivet. Det bør også avgjøres om reisen ikke vil forstyrre oppfyllelsen av plikten til å være aktiv overfor NAV eller gjennomgå behandling, og om den ikke vil forverre helsetilstanden.

Dersom stønaden stanses på grunn av reise, er det mulig at det ved hjemkomst fra reisen beregnes sykepenger på nytt og lavere grunnlag. 

Personer som reiser utenfor EØS har generelt ikke rett til sykepenger. Du kan selvsagt fortsatt stille krav til NAV ved reiser utenfor EØS og begrunne det for å beholde sykepengene i en viss periode. For å være sikker på din situasjon bør du imidlertid søke om å beholde retten til sykepenger mens du reiser, før du reiser.

Reiser du i fire uker eller mer, stopper sykepengene i denne perioden og du risikerer å få avslag på sykelønnskravet.

Blir vi syke mens vi er på ferie, kan vi ha rett til å utsette ferien. Det er ingenting i veien for å reise på ferie mens vi er sykemeldt, men da får vi ikke sykepenger under permisjonen. Og fristen for å gi sykepenger utsettes tilsvarende.

12.2 Opphold i Polen

Dersom vi jobber i Norge og har fast bosted i Polen, er det generelt ikke behov for å søke om tillatelse til NAV til å reise. Selvfølgelig så lenge vi holder oss til prinsippet om at turen ikke skal forstyrre gjennomføringen av aktivitets- og behandlingsplanen.

Hvis vi er registrert i Polen mens vi jobber i Norge, har vi også rett til å bli lenger i Polen, for eksempel for å få behandling, rehabilitering i Polen eller å bo hos familien vår.

Det skal imidlertid bemerkes at ved vurdering av denne problemstillingen, avgjør NAV hvor vår vitale interesse er. Ut fra disse hensyn vurderes det om reglene for fastboende i Norge eller Polen skal gjelde. Derfor, før du reiser til Polen i en slik situasjon, er det verdt å sjekke hvilke regler som gjelder for oss.

13. Utbetaling av ytelser

13.1 Behandling av saken

Saksbehandlingen kan starte etter at NAV har mottatt søknaden, arbeidsgivers arbeidsfortjenesteerklæring eller annen dokumentasjon. 

13.2 Ventetid

Saker behandles med ulik hastighet og forlenges automatisk dersom utenlandske institusjoner, for eksempel ZUS, må være med på å fastsette opplysningene.

Behandlingstiden kan variere avhengig av fylke (fylke). I noen tilfeller kan det være opptil 12 uker.

Vanligvis er det imidlertid slik at hvis søknaden blir vurdert og godkjent før den 15. i måneden, vil pengene bli utbetalt innen den 25. i samme måned.

Ved søknader behandlet etter den 15. i måneden skjer betaling innen 5 dager. Dette gjelder også personer som må søke om sykepenger på papir.

14. Hva omfatter tjenesten?

Tjenesten inkluderer utsendelse av egenmelding vedrørende utenlandsk sykmelding sammen med sykemelding (prisen inkluderer 2 sykemeldinger).

FORSIKTIGHET: Avgjørelsen om å gi ytelsen ligger hos NAV i Norge. Tjenesten dekker kun mekling mellom deg og kontoret.

15. Nødvendige dokumenter

For å utføre tjenesten trenger vi fra deg:

• sykefravær,
• logg inn Bank ID eller buypass ID (hvis sendt med post, er vi ikke ansvarlige for frakt)