Formuesskatt er en norsk skatt som ilegges en persons nettoformue ved utgangen av skatteåret. Den inkluderer verdien av eiendeler eid fratrukket gjeld - for eksempel midler på bankkontoer (bankinnskudd), aksjer (aksjer), kjøretøy (f.eks. bil) og fast eiendom (fast eiendom). Denne skatten betales årlig dersom nettoformuen overstiger en fastsatt skattefri grense. Formuesskatt i Norge ilegges på to nivåer: en del av skatten går til kommunen og en del til statsbudsjettet.
Hvem gjelder den norske formuesskatten for?
Formuesskatt gjelder for personer med nettoformue (nettoformue) som overstiger det skattefrie beløpet. Dette betyr at dersom den samlede verdien av fast eiendom, sparing og andre eiendeler overstiger summen av gjeld, opprettes en såkalt skattepliktig formue – skattepliktig formue. I praksis gjelder formuesskatten derfor for mer velstående personer med nettoformue som overstiger 1,76 millioner kroner (grense for en enslig person, se nedenfor for detaljer). Personer med lavere formue betaler ikke denne skatten i det hele tatt, fordi formuen deres er under fritaksgrensen.
I prinsippet gjelder skatteskjemaet for skattemessig bosatte i Norge og ikke-bosatte med formue i Norge. Skattemessig bosatte i Norge må deklarere og skattlegge hele sin globale formue – uavhengig av om den befinner seg i Norge eller i utlandet. Ikke-bosatte er imidlertid kun underlagt skatteskjemaet for formue som befinner seg i Norge. Med andre ord, hvis en person som er fast bosatt i utlandet for eksempel har en bolig eller midler på en konto i Norge, vil de betale formuesskatt på verdien av disse i Norge, men formue som befinner seg utenfor Norge vil ikke bli skattlagt i Norge.
Skattefritt beløp og skattelettesatser (2023–2025)
Den norske formuesskatten har et skattefritt beløp (fribeløp, også kjent som grensebeløp eller bunnfradrag) og progressive skattesatser. Her er terskelverdiene og satsene for 2023, 2024 og 2025:
- 2023Skattefri beløp er 1 700 000 kroner for enslig person (for ektepar som leverer felles – totalt 3 400 000 kroner). Nettoformue opp til dette beløpet er skattefri. Det overskytende beløpet over 1,7 millioner kroner beskattes med en sats på 1,0 % (inkludert 0,7 % kommuneskatt og 0,3 % statsskatt). I tillegg gjelder en høyere statlig sats for den delen av formuen som overstiger 20 millioner kroner, noe som øker den totale skatten til 1,1 % på det overskytende beløpet over 20 millioner kroner (0,7 % kommuneskatt + 0,4 % statlig).
- 2024Terskelverdiene og satsene forblir uendret sammenlignet med 2023. Det skattefrie beløpet er fortsatt 1 700 000 kroner (3 400 000 kroner for par). Skattesatsen for det overskytende over terskelen er 1,0 % (0,7 % kommune + 0,3 % stat), og for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner – 1,1 % (0,7 % + 0,4 %).
- 2025I 2025 ble det skattefrie beløpet økt til 1 760 000 kroner (for ektefeller, totalt 3 520 000 kroner). Fordelingen av satser mellom kommunen og staten ble også endret – kommuneskatten ble redusert til maksimalt 0,525 %, mens statsskatten ble økt til 0,475 % på overskytende formue opptil ~20,7 millioner kroner og 0,575 % for formue over ~20,7 millioner kroner. Den totale satsen forble imidlertid på 1,0 % av verdien av formue over det skattefrie beløpet (og 1,1 % for den delen som overstiger den andre terskelen på ~20,7 millioner kroner).
Det er verdt å understreke at satsene ovenfor kombinerer kommunal og statlig skatt. Den kommunale delsatsen var 0,7 % for årene 2023–2024, og 2025 % fra 0,525. De statlige delsatsene i årene 2023–2024 var 0,3 % for eiendeler over grunngrensen og ytterligere 0,1 prosentpoeng (dvs. 0,4 % totalt) for den delen av eiendelene over 20 millioner kroner. I 2025 økte de statlige satsene til 0,475 % og 0,575 % (henholdsvis for intervallet over grunngrensen og for eiendeler > 20,7 millioner kroner), mens den kommunale satsen ble redusert.
Beregning av nettoformue og verdi av individuelle komponenter
Grunnlaget for beskatning av formuesskatten er personens nettoformue ved årets utgang (per 31. desember). Nettoformue (nettoformue) beregnes som summen av verdien av eide eiendeler minus gjeld. Eiendeler omfatter blant annet fast eiendom, midler på bankkontoer, aksjer, kjøretøy og andre verdifulle eiendeler. Hvis verdien av eiendeler overstiger gjeld, oppstår en positiv netto skattepliktig formue (hvis den overstiger det skattefrie beløpet, som nevnt ovenfor).
Det er viktig å merke seg at mange eiendeler verdsettes etter spesielle regler for skatteformål, ofte til en verdi lavere enn markedsverdi. Ligningsverdien av fast eiendom i forbindelse med formuesskatten kalles ligningsverdi og er vanligvis bare en brøkdel av markedsverdien:
- For en bolig eller leilighet som er skattyters hovedbolig (primærbolig), antas omtrent 25 % av markedsverdien – dette betyr et fradrag på 75 % i skattegrunnlaget for denne eiendommen. Men hvis verdien av en slik primærbolig overstiger 10 millioner kroner, telles det overskytende beløpet ut over 10 millioner allerede med 70 % av verdien (dvs. med et mindre fradrag på 30 %).
- Til sammenligning telles ytterligere hus/leiligheter (sekundærbolig, f.eks. utleieleilighet eller sekundærbolig) med 100 % av verdien – ingen skattelette her.
- Aksjer i selskaper (inkludert verdien av næringseiendom holdt gjennom selskaper) er inkludert i grunnlaget med 80 % av verdien (20 % rabatt).
Hvordan beregne formue for skattemeldingen?
For å beregne din nettoformue til resultatregnskapet, må du legge sammen verdien av dine individuelle eiendeler i henhold til gjeldende verdsettelsesregler og deretter trekke fra gjelden din fra denne summen.
I de fleste tilfeller tas ikke hele markedsverdien med i betraktningen – den såkalte verdsettingsrabatt (verdsettelsesrabatter). Slik ser det ut i praksis i 2023 og 2024:
- Eiendom der du bor (primærbolig) under 10 millioner kroner: 25 % av markedsverdi
- Førsteklasses bonus over 10 millioner kroner: del som overstiger 10 millioner teller som 70 %
- Feriehus i Norge: 100 % av markedsverdi
- Utenlandsk eiendom: først beregnet til 30 % av markedsverdien, og deretter til 80 % av dette beløpet.
- Andre egenskaper (sekundære): 100 % av markedsverdi (ingen lettelse)
- Aksjer, obligasjoner, investeringsfond: 80 % av verdien
- Bankkontomidler og kontanter: 100%
- Biler, motorsykler, båter: 100%
- NOK kryptovaluta lommebøker: 100 % av markedsverdi per 31. desember
Hva med NOKedyts?
Gjeld (f.eks. NOKedyt-boliglån) vi trekker fra boet, men bare i forhold til den finansierte komponenten. Eksempel: Hvis du har NOKedyt på primærboligen, trekker du denne delen fra verdien av primærboligen, beregnet til 25 %. Hvis du har NOKedyt i kontanter, kan du trekke det fra de totale eiendelene.
Formel for nettoformue:
(Formuesverdi × Relevante prosenter) – (Gjeldsverdi × Relevante prosenter) = Nettoformue (Formue)
Hvis nettoformuen din overstiger det skattefrie beløpet, betaler du skatt av det overskytende.
Eksempel på beregning av eiendomsskatt
For å illustrere hvordan formuesskatt fungerer, la oss se på et hypotetisk eksempel. La oss anta at Jan er skattemessig bosatt i Norge og har følgende formue:
- Enebolig (dens primær) med en anslått markedsverdi på 5 000 000 kroner. I forbindelse med formulasskatten er ligningsverdien 25 % av dette beløpet, eller 1 250 000 kroner (vi antar at husets verdi ikke overstiger terskelen på 10 millioner kroner).
- Sparepenger på en bankkonto på 500 000 kroner.
- En personbil verdt 200 kroner.
- Ingen gjeld (vi antar at herr Jan har tilbakebetalt alle NOKedyt, så gjelden hans = 0).
Den totale bruttoverdien av Mr. Jans eiendeler er summen av eiendelene ovenfor: 1 250 000 + 500 000 + 200 000 = 1 950 000 NOK. Siden han ikke har noen gjeld, er nettoformuen hans også 150 000 kroner. Det skattefrie beløpet er 1,76 millioner kroner (grensen for en enslig person i 2025). Overskuddet over denne grensen er derfor 150 000 – 1 760 000 = 190 000 kroner.
Formuesskatt beregnes kun av denne overskytende delen. I 2025 gjelder en sats på 1,0 % for formue over terskelverdien (opptil 20 millioner kroner). Jan vil derfor betale en årlig formuesskatt på ca. 1 900 kroner (dette er 1 % av 190 000 kr). Dette beløpet er delt inn i kommunal og statlig skatt – 0,525 % (997,5 kr) går til kommunebudsjettet, og 0,475 % (902,5 kr) til statsbudsjettet. Dersom Jans formue ikke oversteg 1,76 millioner kr, ville han ikke betalt formuesskatt i det hele tatt (det skattefrie beløpet beskytter personer med mindre formue fra denne skatten).
Formuesskatt i Norge og situasjonen i Polen
Et interessant faktum for polske skattebetalere er at det ikke finnes noen tilsvarende norsk skatt på total personlig formue i Polen. Polen (som de fleste norske kroner, f.eks. Sverige, Danmark eller Italia) bruker ikke en årlig skatt på verdien av nettoformuen. Det finnes selvfølgelig andre eiendomsskatter – f.eks. eiendomsskatt i Polen som belastes av kommunene, men den har en helt annen karakter (den belastes eiendommens areal med faste satser, uavhengig av markedsverdi).
Det finnes ingen skatt i Polen som ville belaste alle private eiendeler over et visst beløp, slik som tilfellet er i Norge. Derfor er formuesskatten i Norge en unik løsning som polske skatteinnbyggere bare møter når de starter en bedrift eller jobber i Norge.
Har du spørsmål om formuesskatt eller andre skatter i Norge? Eller trenger du hjelp med den årlige skattemeldingen?
Kontakt oss: +47 21 38 38 21.
Vi er tilgjengelige mandag til fredag fra kl. 9 til 00, og vi hjelper deg gjerne!
Forfatter av artikkelen: Marcin – marcin@efirma.no
