I Norge har vi mulighet til å benytte oss av avspasering, det vil si fritid i bytte mot overtid. Dette medfører ofte tvister med arbeidsgiver og usikkerhet, selv om det ikke burde, fordi både lovbestemmelser og interne kontrakter i bedrifter bestemmer hvordan og når du kan jobbe utover normal arbeidstid og hvilke rettigheter og plikter som følger av slike timer. Vi vil forklare hva reglene er for overtid, hvordan timebank fungerer og hvordan avspasering ser ut?
TIMEBANK OG AVSPASERING – HVA BETYR DE?
La oss starte med å forklare de viktigste problemene:
Tidsbank – en bank hvor du samler utførte timer utover standard, avtalt arbeidstid.
Avspasering – utsettelse av disse timene til senere i form av fridager. Det er en frivillig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver (noen ganger imidlertid pålagt ovenfra).
For eksempel: hvis du normalt jobber 4 timer om dagen, en dag jobber du 4 timer mer – så du har 4 timer på timebanken. Du har ikke krav på godtgjørelse for denne tiden. Du har imidlertid rett til å ta dem tilbake etter noe tid i form av betalte fridager (i tillegg til vanlig betalt permisjon). Totalt vil de betales 100 %, kun med forsinkelse.
Et annet eksempel inkluderer overtidsavspasering. La oss si at du jobber heltid 40 timer/uke og i løpet av en uke tjente du 8 timer i tidsbanken din. Å jobbe mer enn 40 timer forplikter arbeidsgiver til å betale overtidstillegg (minst 40 %), og du har også rett til 100 % lønnet fridag. Til syvende og sist vil disse ekstra timene bli utbetalt 140 % - 40 % umiddelbart, 100 % når du tar fri.
HVA regnes som overtidsarbeid?
Vi snakker om overtid når en arbeidstaker jobber utover lovens grense for normert arbeidstid – det sier norsk regelverk. I praksis regnes overtid når du jobber:
- Mer enn 9 timer om dagen, eller
- Mer enn 40 timer i uken.
Arbeider du over normal arbeidstid, som avtalt i kontrakten din, men likevel mindre enn 9 timer om dagen eller 40 timer i uken, regnes dette som "merarbeid", eller merarbeid. Slikt arbeid gir ikke rett til ekstra overtidsgodtgjørelse, men til standard timepris og gir ikke rett til avspasering.
Overtid starter når du jobber mer enn 9 timer i døgnet eller mer enn 40 timer i uken. I dette tilfellet har du krav på overtidstillegg på minst 40 % av lønnen.
Men hvis du har avtalt en «gjennomsnittsberegning», kan du individuelt avtale med arbeidsgiver at du jobber maksimalt 24 timer i et døgn og 10 timer i en 7-dagers periode. I dette tilfellet:
- Ukentlig arbeidstid er maksimalt 50 timer (overtid regnes over dette tallet)
- Gjennomsnittlig arbeidstid over en 8-ukers periode er maksimalt 48 timer/uke - derfor er maksimal tid i løpet av 8 uker 48×8 = 384 timer (overtid regnes over dette tallet)
- I løpet av 52 uker kan ikke arbeidstiden overstige gjennomsnittlig 40 timer per uke - derfor er antall timer per år 40 * 52 = 2080 (overtid regnes over dette tallet)
Dersom bedriften du jobber for er omfattet av fagforeningsordninger, kan disse grensene økes ytterligere. Du kan sette maksimalt 12,5 timers arbeid på 24 timer, maksimalt 48 timer på 7 dager – i gjennomsnitt over 8 uker med maksimalt 54 timer på en enkelt uke.
Alternativt kan bedriften du jobber i ha avtale med Arbeidsdepartementet og da er maksimal arbeidstid inntil 13 timer i 24 timer.
HVOR MANGE OVER TIMER KAN DU JOBBE?
Grunngrensen er 200 timer over 52 uker. Men dersom bedriften er bundet av tariffavtale, er det mulig å øke denne grensen til 300 timer. Alt avhenger av kontraktene som inngås med selskapets tillitsvalgte.
Når det gjelder ledige timer i tidsbanken, er det ingen lovbestemte regler for bruk og overføring. Du bør ha skriftlige avtaler med arbeidsgiver om dette, i større virksomheter vil det inngå i arbeidsreglementet.
TIDSBANKEN – GENERELLE REGLER
Vanligvis kan du inngå en avtale med arbeidsgiver på nesten hvilken som helst måte, så lenge det ikke bryter med arbeidsloven. Typisk snakker vi om «plusstimer» – når vi tjener overtid eller mertid (overtid) å bruke, og «minustimer» – når vi bruker for mye avspasering i forhold til opptjent overtid. Regler gjelder:
- plusstimer – må brukes i en gitt faktureringsperiode (vanligvis et år). Kun deler av det kan utsettes til neste periode.
- minustimer – hvis de oppstår, kan de trekkes i lønnen ved slutten av oppgjørsperioden.
- Dersom plusstimeren ikke utsettes, skal den betales.
- Plusstimer henting er betalt fri med standard lønn.
- Det skal ikke glemmes at det er en overtidsbonus på minst 40 %.
- I de fleste tilfeller kan du konvertere romreisedagene dine til penger.
AVSPASERING – REGLER I STATSEIDE SELSKAPER
- I hvert tilfelle er det nødvendig å innhente forhåndssamtykke fra arbeidsgiver for å bruke romfart.
- Eventuelle plusstimer du har akkumulert bør brukes som gratis. Derfor bør du og din arbeidsgiver minst fire måneder før utløpet av oppgjørsperioden planlegge fridager som en del av avspasering.
- Maksimalt 50 overtid og 10 minus timer kan overføres til neste faktureringsperiode. Hvis du overskrider 10 minus timergrensen, vil dette bli trukket fra utbetalingen din. Overtid over 50 timer kanselleres uten kompensasjon.
- Det kan maksimalt opptjenes 180 overtidstimer til avspasering i løpet av ett kalenderår.
- Alle plusstimer og minustimer skal brukes innen oppsigelsesfristen.
NÅR KAN JEG BRUKE TIMER I BANKEN?
Du kan når som helst be om bruk av avspasering fra banken, men arbeidsgiveren din har rett til å avslå anmodningen dersom den anser det som mer fordelaktig for bedriften. En nødvendig forutsetning for å ta fri som ledd i avspasering er å jobbe overtid på forhånd over fastsatt normert arbeidstid. Med andre ord: først overtiden – så fastsettelse og innkreving i form av betalte fridager.
SAMMENDRAG
Håndtering av overtid og fritid (fri i bytte mot overtid) er en kompleks prosess som krever både forståelse av juridiske regler og evne til å planlegge effektivt. Lovbestemmelser angir hvor mye overtid en arbeidstaker maksimalt kan arbeide i løpet av et år, og fastsetter også reglene for kompensasjon for overtidsarbeid. Det er verdt å merke seg at mange av disse retningslinjene kan justeres ved interne selskapsavtaler. Derfor er det så viktig at ansatte og arbeidsgivere holder jevnlig kontakt for å planlegge og avgjøre overtid, noe som bidrar til å unngå potensielle misforståelser og konflikter.
