Barnevernet, Barnevernet, vekker ofte interesse blant polakker bosatt i Norge - dessverre vekker det ikke nødvendigvis positive følelser. Det er mange myter rundt denne institusjonen, spesielt når det gjelder måten den håndterer barnespørsmål på. I denne artikkelen skal vi se på hvordan Barnevernet fungerer, hva dets rolle er og hvilke prosedyrer som brukes ved inngrep.
Hva er barnevernet?
Barnevernet er en norsk institusjon med ansvar for barn og unges trivsel. Virksomheten er basert på barnevernsloven som har som mål å gi barn og unge trygghet, kjærlighet, forståelse og gode og trygge vilkår for utvikling. Etter lovendringen fra 2018 har barn rett til statlig inngripen når det er begrunnet mistanke om krenkelse av deres rettigheter.
Hvordan fungerer barnevernet?
Ved barnevernet kan prosesser igangsettes på to hovedmåter. Den første er rapportering fra sosialtjenester som opererer på kommune- eller distriktsnivå, og den andre er direkte kontakt med personer som er berørt av problemet som søker hjelp på egen hånd, eller rapportering fra tredjeparter.
Rapporter om situasjoner som krever intervensjon kan komme fra ulike kilder. De vanligste er anmeldelser fra politi og andre tjenester. Mange saker blir også anmeldt av barn selv, deres familier, venner, naboer og offentlige institusjoner som skoler og helsestasjoner. I følge barnevernloven har alle rett til å melde fra om mistanke om brudd på barnevernet.
Enkelte yrkesgrupper, som lærere, har plikt til å melde fra om situasjoner som potensielt kan skade barn. Etter å ha mottatt rapporten starter tjenestene en undersøkelse for å fastslå den faktiske situasjonen i familien. Undersøkelsen kan omfatte hjemmebesøk, intervjuer og konsultasjoner med andre institusjoner.
Når etterforskningen er fullført, er ulike scenarier mulig:
- Saken er avviklet.
- Det fattes vedtak om frivillige hjelpetiltak.
- Saken går til kommuneretten for å sette inn tvangsmidler.
- Saken er henlagt av ulike årsaker, for eksempel da rapporten var falsk.
I de fleste tilfeller fokuserer Barnevernbyråets virksomhet på frivillig familiehjelp. Målet er å bidra til positiv endring, både for barnet og for hele familien. Familier får ofte råd, støtte i form av fritidsaktiviteter og terapeutisk bistand.
I situasjoner hvor det kreves mer robuste riksrevisjoner, kan staten innlede saksbehandling for å iverksette tvangsmidler. I tilfeller hvor disse tiltakene ikke gir fremgang, er det mulig å sette i gang en prosedyre etter nærmere artikler i barnevernloven – det vil si prosedyren for å fjerne et barn fra foreldrene for å plassere det i fosterfamilie.
Barns rettigheter i prosessen
Rettighetene til barnet i prosessen reguleres av barnevernloven § 6-3. Det er lagt vekt på å informere, konsultere og ta hensyn til barnets meninger, spesielt når det er over 12 år. Det betyr at barnet skal bli hørt og dets mening om situasjonen skal gjenspeiles i saksbehandlingen.
Dersom et barn er over 15 år, kan det opptre som part i saken og gjøre sine rettigheter gjeldende.
summering
I 2010 tok fosterfamilier og andre sentre omsorg for til sammen 6980 XNUMX barn og unge. Til tross for misforståelser og myter er hovedmålet med barnevernet å gi et trygt og sunt utviklingsmiljø for barn. Barnevernets aktiviteter er strengt regulert av lov, som sikrer tilstrekkelig beskyttelse av barns rettigheter og rettferdig rettergang.
